Nærhet: hvordan opplever pasienter i palliativ fase taktil berøring?

Abstract

NORSK: Vi har i denne litterturstudien analysert 5 vitenskapelige artikler som sier noe om hvordan pasienter i palliativ fase opplever taktil berøring. Ut fra disse artiklene, annen litteratur og egne erfaringer har vi drøftet problemstillingen i oppgaven. Artiklene viser at pasientenes opplevelser av taktil berøring er overveiende positive. De setter pris på denne behandlingen. Den gir dem smertelindring og en følelse av velvære og å være verdifull, bli sett og hørt. Den gir et pusterom fra sykdom og smerte og en følelse av luksus. Behandlingen gir dem håp i en vanskelig situasjon, og de kjenner at den syke kroppen får styrke. Men uten en god relasjon til personen som gir taktil berøring, blir det ingen god opplevelse for pasientene. Taktil berøring må utføres med en empatisk holdning og med omsorg og tilstedeværelse. Mange pasienter ble under behandling med taktil berøring mer åpne for samtale om vanskelige spørsmål om liv og død - og fortalte sine historier. Det er vanskelig å finne litteratur som forteller om pasientenes negative erfaringer med taktil berøring. Vi undrer oss hvordan dette kan være tilfelle. De få negative erfaringene vi har funnet er beskrevet i oppgaven. I noen fagmiljøer er behandling med taktil berøring for pasienter i palliativ fase forsøkt innført som en del av den daglige rutine i en avdleling eller i hjemmetjenesten. Dette medfører fokus på pasienten og vedkommendes ønsker for den siste delen av livet.

ENGLISH: The articles in this literature review demonstrate that patients’ experiences of soft massage are predominantly positive. They appreciated this treatment. It provides them with pain relief and a sensation of being valuable and being seen and heard. It provides a respite from disease and pain, and a feeling of luxury. The treatment gives them hope in a difficult situation and gives a sensation of strengthening of the ill body. However, without a good relation to the person who provides the soft massage, the patients’ experiences are not good. Soft massage must be performed with an empatic attitude, with care and presence. Many patients became more open to conversations about difficult questions of life and death during the treatment. Soft massage lead to an improved quality of life. It has been difficult to find literature describing patients’ negative experiences with soft massage. We wonder why this is. The few negative experiences we have found are described in this paper. In som palliative settings attempts have been made to introduce soft massage as a part of the daily routine of either a ward or home nursing care. This leads to increased focus on the patient and his or her wishes for the last phase of life.