Hvordan samhandle med pasient og pårørende for å kunne ta beslutninger og være forberedt når livet skal fullføres

Abstract

NORSK: Bakgrunn: Pårørendes rolle i forbindelse med beslutningsprosesser rundt livets sluttfase hos palliative pasienter er en kjent utfordring fra egen praksis og tilgjengelig litteratur. Dette er et tema det finnes mange forventninger og opplevelser rundt. For at sykepleieren best skal kunne yte god pleie og omsorg til pasient og pårørende er det en forutsetning at en tilegner seg kunnskap nok rundt dette temaet. Hensikt: Målet med oppgaven er å sammenfatte aktuell litteratur rundt palliative pasienter på sykehjem. Med fokus på samhandling mellom pasient/pårørende og helsepersonell i den hensikt å være forberedt på beslutningsprosesser rundt livets sluttfase. Vi ønsker å synliggjøre opplevelser og utfordringer rundt temaet. Metode: Oppgaven er en en litteraturstudie basert på både systematiske søk i PSYCmed og Medline. Det er også foretatt manuelt søk, blant annet i kunnskapsegget. Resultat/Diskusjon: Forskning viser at pårørendes opplevelse og erfaringer rundt det å være beslutningstagere for sykehjemspasienter i livets sluttfase oppleves som vanskelig og er avhengig av flere aspekter. Kommunikasjon og samhandling mellom både pasient, pårørende og helsepersonell beskrives som helt avgjørende for at beslutningsprosessen skal bli minst mulig belastende. Etablerte tiltak fra andre land som livstestamente er brukt som et hjelpemiddel for å sikre pasientens ønsker og gjøre det lettere for pårørende å ta beslutninger. Kommunikasjon og samhandling kan ha mange barrierer for samarbeidet mellom pasient, pårørende og helsepersonell. Det finnes forskjeller på i hvor stor grad pårørende blir inkludert og informert godt nok. Mange føler at de får for liten mulighet til å snakke med lege og annet helsepersonell. Konklusjon: Pårørende er lite inkludert i beslutningsprosesser og der hvor pårørende tar beslutninger på vegne av pasienten, er dette på bakgrunn av hva de selv tror pasienten ville ønsket. God samhandling og målrettet kommunikasjon mellom pasient, pårørende og helsepersonell kan føre til at alle blir mer forberedt på livets fullførelse.

ENGLISH: Background: The role of family members regarding decision making in the end-of-life care of palliative patients is a well- known challenge from our own practice and from available literature. This is a subject of various expectations and experiences. It is important that the nurse has competent knowledge about this subject, to provide good healthcare to patients and family members. Objective: The aim of this study is to synthesize relevant literature palliative care patients in nursing homes. Focusing on the interaction between patient, family members and care providers being prepared for decision making in the end-of-life care. We wish to focus on experiences and challenges on this subject. Method: This thesis is a literature study based on both systematic searches in PSYCmed and Medline and unsystematic searches in Kunnskapsegget. Results/discussion: Research shows experiences of family members acting as proxy decision makers for palliative patients in nursing homes can be difficult and depends on several aspects. Communication and interaction between patient, family member and care providers are two central themes for the decision making process. Already established strategies from other countries as advanced directives are used to ensure the patients preferences and to ease the decision making process of proxies. There can be different barriers in the communication and interaction process between patient, family members and nurses. There are various differences in how much the family members felt they were included and informed. Many family members felt there was a lack of availability of doctors and health personnel to perform adequate communication. Conclusion: The inclusions of family members in the decision making-process are often poor. When family members are included they often tend to make decisions based on what they think the patient would have wanted. A good interaction and communication between family members, patient and health personnel is a key to make all participants more prepared for the end-of-life process.