Kan vi få til en god hjemmedød i kommunehelsetjenesten?

Abstract

NORSK: Innledning: Vi er to sykepleiere som jobber i hjemmesykepleien, etter at samhandlingsreformen trådde i kraft i 2012 ser vi et økt behov for pleie til alvorlig syke og døende i hjemmet. Vi har ved flere anledninger opplevd at pasienter som i utgangspunktet ønsket å dø hjemme ikke får dette ønsket innfridd. Dette kan skyldes manglende god planlegging og organisering på kommunalt nivå. Hensikt: Hvordan kan organisering av hjemmebaserte tjenester bidra til at pasienter med kort forventet levetid sikres god lindrende behandling og omsorg ved hjemmedød? Metode:Metoden er et litterastudie, hvor det i hovedsak er blitt benyttet kvalitative forskningsartikler. I tilegg har vi brukt annen relevant litteratur, samt egne erfaringer fra praksis. Funn: For å sikre god lindrende behandling og omsorg hos pasienter i en palliativ fase som ønsker å tilbringe den siste tiden i hjemmet, viser funn i fra ulike artikler at det bør være tilgang til stabile og kompetente sykepleiere. Sykepleierne ser på tid som en utfordring og føler behov for kompetanse økning innen det palliative feltet. De føler seg ofte utrygge. Det bør også være et godt samarbeid mellom fastlege og sykepleier. Funnene i to av artiklene viser at fastlegene er den personell gruppen som er vanskeligst å integrere i arbeidet. Konklusjon: Vi har sett i arbeidet med dette litteraturstudie at hjemmedød kan være mulig med faktorer som blant annet god organisering, økt faglig kompetanse, godt tverrfaglig samarbeid og gode relasjoner mellom sykepleier og pasient/pårørende.

ENGLISH: Introduction: We are two nurses currently employed in home care services. Following the implementation of the Interaction Reform in 2012, we now witness an increasing need for the caring of patients with a serious illness or those dying at home. We have several experiences with patients who despite their wish for a home death, have not had this fulfilled. This may be caused by a lack of proper planning and organization on the municipal level. Issue: How can the organization of home based services contribute to ensuring satisfactory palliative care related to home deaths, in patients with a short remaining life expectancy. Method: The method used is a literature review, mainly emphasizing qualitative research articles. Additionally, we have drawn upon other relevant literature, along with our personal professional practice experiences. Results: In order to ensure satisfactory alleviating care of patients in a palliative phase, who also wish to spend their last moments at home, results from different articles show that there should be access to stabile and competent nurses. Nurses themselves view time resources as a challenge and feel the need for a competence increase within the field of palliative care. They often feel unsafe. There should also be good cooperation between GP (general physician) and nurse. Discoveries made in two of the reviewed articles show that general physicians are the most challenging personnel to integrate in the work related to palliative care. Conclusion: Throughout the process of this literature review we have seen that home death may be possible with factors such as good organization, increased professional competence, well-established interdisciplinary cooperation, as well as good relationships between nurse and patient/relatives.