Pårørende på intensivavdeling: hvordan gi omsorg for å oppnå mestring?

Abstract

NORSK: Introduksjon: De aller fleste pasienter har pårørende. Når et familiemedlem blir innlagt på intensivavdeling er det som oftest fordi tilstanden er alvorlig. Dette kan gi stress og opplevelse av manglende mestring for pårørende. Muligheten pårørende har til å være en ressurs for pasienten er avhengig av hvordan de mestrer situasjonen. Hensikt: Hensikten med fordypningsoppgaven er å undersøke hvilken betydning omsorg har i relasjon mellom pårørende og intensivsykepleier. Om det fører til økt mestringsfølelse ved det første møtet. Metode: Metoden som er brukt er et litteraturstudie for innsamling av data. Dette er på grunnlag av systematisk søk i databaser, der man så at det var mange kvalitative studier som belyser forskningsspørsmålet. Det er benyttet litteratur i form av bøker, forskningsartikler og annen relevant litteratur. Hovedresultat: Pårørende var opptatt av å få informasjon. Både skriftlig informasjon om praktiske ting, og muntlig informasjon om pasientens behandling og tilstand. Det at intensivsykepleieren så pårørende og anerkjente deres ulike reaksjoner var viktig for mestring. Pårørende vil gjerne bli involvert og være nær pasienten. Pårørende var også opptatt av intensivsykepleierens holdning til pasienten. Det betydde også en del at det var ryddig på rommet hvor pasienten lå. Konklusjon: Intensivsykepleierens kommunikasjon og utøvelse av omsorg på ulike måter overfor pårørende er viktig for at de skal oppleve mestring.

ENGLISH: Introduction: Most patients have a next of kin. When a family member is admitted on the intensive care unit it is probably because the situation is serious. This can cause stress and an experience of lack of coping for the next of kin. The possibility of next og kin being a resource for the patient depends how next of kin copes with the situation. Purpose: The purpose of this assignement is to investigate what significans care has in relation to next of kin and ICU-nurse (Intensive care unit-nurse) at the first meeting, and if it leads to a experience of coping with the situation. Method: The method we applied was a literature study. We have done a structured search in different databases, and we have also used literature like books, research articles and other relevant literature related to the subject. Main result: The next of kin was interested in recieving information about treatment, condition and practical information in written and oral form. The fact that the ICU-nurse saw next of kin and acknowledged their different reactions was important. Next of kin wantet to be involved and to be near the patient. Next of kin was also preoccupied with the ICU-nurse’s attitude towards the patient. Another important factor was that the patients room was kept neat and tidy. Conclusion: The ICU-nurse’s communication and caring in different ways for the next of kin is important for the next of kin’s experience and coping with being on the ICU.