Nøkkeltall, kompetanse og verktøy for planlegging og programmering av skoler

Abstract

Mange skolebygg er av en slik forfatning at de ikke lenger egner seg til formålet. Dette skyldes i stor grad vedlikeholdsetterslep samt dårlig funksjonalitet og arealutnyttelse. Det er i dag et stort behov for oppgradering av skolebygg, både med tanke på teknisk tilstand, nye reformer og pedagogikk. Mange av dagens skolebygg er i en slik tilstand at riving eller totalrenovering er de mest aktuelle alternativene. Det er i Norge i dag 430 kommuner, hvorav 236 små, 143 mellomstore og 51 store kommuner. Det finnes ca. 3.100 grunnskoler som består av ca. 5.100 bygninger med et totalt areal på til sammen 10,01 mill. m2. Gjennomsnittsalder for skolebyggene er 36 år. Hver enkelt kommune har ansvaret for alle funksjoner i forbindelse med planlegging, programmering og gjennomføring av skoleutbyggingsprosjekter. Med bakgrunn i undersøkelsen er det stor grunn til å tro at mange kommuner i mangler ressurser, kompetanse og verktøy for å gjennomføre gode prosesser i tidligfasen og programmeringsfasen for skoleutbygging. Denne oppgavens problemstillinger omfatter den tidligste fasen i en skoleutbygningsprosess. Oppgaven har som formål å belyse hvordan prosessene organiseres og hvordan relevante nøkkeltall, kompetanse og verktøy benyttes i planlegging og programmering av undervisningsbygninger for grunnskolen. For å avdekke hvordan de enkelte kommuner gjennomfører prosessene i praksis er det gjennomført strukturerte intervjuer med et utvalg kommuner. Det er i tillegg utført tilsvarende intervjuer med et utvalg rådgivere hvorav i hovedsak arkitekter. Basert på en kvalitativ tilnærming med strukturerte intervjuer er resultatene i oppgaven mer av beskrivende karakter enn konkluderende. Virkelighetsbeskrivelsene som undersøkelsene avdekker er systematisert, analysert og drøftet opp mot aktuell teori og erfaringer fra forsker Sidsel Jerkø i SINTEF. Undersøkelsen viser at planlegging av skolebygg og prosesser rundt dette er et tema med store organisatoriske og utførelsesmessige forskjeller. Det er også stor variasjon i fysisk type utførelse og størrelse for prosjektene. Kompetanse og fagfelt til nøkkelpersoner som deltar i prosessene er varierende og det er tydelig at det ofte settes av for liten tid og for lite resurser til gjennomføring av gode prosesser. Kunnskapen om, og erfaringer rundt den tidligste fasen i en skoleutbyggingsprosess viser seg å være begrenset samtidig som denne fasen har tydelig lite fokus. Dette medfører at mange viktige aktiviteter, prosesser og vurderinger kan bli utelatt, noe som medfører at tilfeldigheter, forhastede og lite gjennomarbeidede løsninger i mange tilfeller kan danne grunnlaget for politiske beslutninger. Teori og teoretiske modeller vil ikke utelukkende være hensiktsmessig og egnet for generalisering i det omfattende antallet variasjoner som finnes av skoleutbyggingsprosjekter. Det vil være naturlig med forskjellige tilnærminger alt ettersom forholdene tilsier, dette med tanke på størrelse, kompleksitet og økonomiske rammer. Dette kan være en forklaring på at gjennomføringsmodeller og faser i prosessen varierer i stor grad og at selve programmeringsprosessen utføres i varierende omfang. Videre avdekker undersøkelsen at det benyttes kun noen få nøkkeltall til vurderinger i den tidligste fasen og i programmeringsfasen. Det er mangel på systematikk, registrering og kvalitetssikring av nøkkeltall. Funnene viser at nøkketall i stor grad benyttes ukritisk og uten kvalitetssikring. Nøkkeltallene som kan være aktuelle for planlegging og programmering av skoler er et vanskelig tema og dersom det skal være hensiktsmessig å benytte nøkkeltall må tallene representere et entydig beregningsgrunnlag. Det er en rekke faktorer som innvirker på nøkkeltallene, dette kan for eksempel være forskjeller mellom nye og eksisterende bygg, forskjeller i beregningsmåte for arealer, forskjeller i hvordan elevtall registreres, andre brukere av anlegget, med mer. Disse faktorene kan gi store utslag på nøkkeltallene noe som gjør at det er vanskelig å skille ut rene sammenlignbare arealer. På bakgrunn av hovedfunnene i undersøkelsen kan følgende konklusjoner trekkes i forhold til hovedelementer i vårt forskningsspørsmål: • Kunnskapen om den tidligste fasen i en skoleutbyggingsprosess er tydelig lite utviklet og kunnskaper om prosesser er begrenset • Brukermedvirkning er begrenset i den tidligste fasen av prosessene. • Kompetansen til nøkkelpersoner er i stor grad varierende. • Alle kommuner og rådgivere i undersøkelsen benytter seg av et utvalg av enkle verktøy for programmering. • Nøkkeltall benyttes av alle deltakerne i undersøkelsen. Det brukes i hovedsak to nøkkeltall som er m2/elev og brutto/ netto faktor. Det finnes ingen systematisk registrering og kvalitetssikring av nøkkeltall. På bakgrunn av oppgavens konklusjoner og resultater er det et klart behov for retningslinjer eller veiledninger innenfor en rekke prosesser og momenter i en skoleutbyggingsprosess. Det er spesielt tidligfasen som utpeker seg som området hvor behovet er størst.