| dc.description.abstract | I Norge ble det bygd flere åpne skoler på 70- tallet, men interessen avtok da mange ikke lyktes helt med å få skolene til å fungere. Innføring av Reform 97 og Kunnskapsløftet, samt avvikling av Klassedelingsloven gjorde at den tradisjonelle klasseromsundervisning ble mindre aktuell igjen. Det er derfor bygd mange skoler i Norge med åpne eller halv åpne løsninger i tiden etter de nye reformene. Mange av disse er bygd etter modell fra ”Skola 2000”, som er en svensk modell utviklet av det svenske ekteparet Ingmar og Ingrid Mattson. Klasser og klasserom erstattes av fleksible arbeidsgrupper og rom av varierende størrelse, hvor det legges opp til mer temaorganisering og prosjektarbeid, hvor skoledagen organiseres på en friere og mindre bundet måte enn tidligere.
Det nye lærerplanverket legger føringer for valg av mer åpne og fleksible arealløsninger. Mange fylkeskommuner/kommuner har derfor valgt baseskoler, der klasserom er erstattet med baserom, grupperom og auditorier. Norsk forskning slår fast at åpenhet, luftighet og skolemiljø, som gir rom både for lærere og elever til å eksponere seg for hverandre, er en kvalitet som bidrar positivt i skolebyggene. Veilederne for utforming av norske skolebygg, utgitt i regi av sentrale myndigheter, vektlegger disse kvalitetene, og er utgangspunkt for arkitektene i planleggingen av nye skoler.
Etter hvert som den nye skolemodellen er tatt i bruk, har man gjort seg en del erfaringer både på godt og vondt. Mange har lykkes og er klar på at dette er fremtidens skolemodell, mens andre ikke har de samme positive erfaringene, og sliter med å få skolen til å fungere. Debatten omkring åpne løsninger i skolene tok seg kraftig opp da utgivelsen av boka ”Tid for tunge løft”, tok for seg resultatene i OECD’s PISA undersøkelse, som måler utviklingen av 15 åringers kompetanse. Norge kom forholdsvis dårlig ut, hvor undersøkelsen viser et synkende kunnskapsnivå blant norske skoleelever. Åpne løsninger i skolen, har i den påfølgende debatten vært brukt som en mulig forklaring på resultatet i PISA undersøkelsen.
Min masteroppgave tar utgangspunkt i hvilke opplevelser brukerne av skoler med åpne løsninger har i forhold til fysisk og psykisk miljø, samtidig som jeg prøver å gi svar på hvilke faktorer som påvirker brukertilfredsheten.
Utenfor landets grenser har det vært bygd åpne skoler i mange 10 år, blant annet i England og USA, hvor det også er foretatt en god del forskning omkring dette. I denne oppgaven har jeg blant annet tatt utgangspunkt i engelsk og amerikansk forskning om åpne skoler fra 60- og 70 tallet, som etter min mening er like aktuell i dag, og viser mye av de samme problemstillingene som det fokuseres på i dag. Resultatene fra den gang viste at åpne skoler var et godt alternativ til tradisjonelle klasseromsskoler, men at det ikke var grunnlag for å hevde at det var et bedre alternativ enn tradisjonelle skoler. Åpne skoler hadde allikevel klart dokumenterte positive effekter både i forhold til elevenes trivsel, samarbeidsevne, kreativitet og utvikling av sosiale ferdigheter. Lærerne hadde også høy brukertilfredshet, men hadde til dels problemer med å forstå ideene bak løsningene, og fikk derfor problemer med å organisere undervisningen. Dette førte til at undervisningen ofte ble utført etter tradisjonelt mønster. Resultat fra disse undersøkelsene viste at brukermedvirkning i forbindelse med planlegging av de nye skolene ikke ble oppfattet som god. Dette gjaldt også opplæring og veiledning om undervisning i forhold til de nye undervisningsmetodene.
Det har vært foretatt lite evaluering av skoler med åpne løsninger i Norge etter at Reform 97 ble satt i verk, og mange etterlyser mer forskning på området. Min masteroppgave hadde derfor som formål å gi bilde av status for brukertilfredshet ved noen norske skoler med åpne løsninger, for å tilføre mer kunnskap om denne skolemodellen. For å oppnå dette gjennomførte jeg en spørreundersøkelse for fire grunnskoler i tre ulike kommuner. Omfanget av undersøkelsen er begrenset, og gir for lite datagrunnlag til å kunne generalisere. Den vil allikevel kunne gi et interessant bilde av virkeligheten, som sannsynligvis også kan ha gyldighet hos flere enn de som deltok i denne undersøkelsen.
Resultatene fra min undersøkelse er sprikende, og viser at noen ser ut til å ha lykkes med det meste, mens andre ser ut til å slite med mange ting. Resultatet for alle skolene sett under ett er generelt positivt, hvor elever har høyere brukertilfredshet enn lærerne.
Undersøkelsen viste at det er for dårlig fokus på brukermedvirkning i planlegging, og at manglende kompetanse er eller har vært et problem i forhold til undervisningsorganiseringen. Dette har ført til at det kan være problematisk for noen å drive effektiv undervisning. Det viser seg at uten tilstrekkelig kunnskap tar det lang tid før skolen begynner å fungere. Etter hvert som skolen skaffer seg egenerfaring, vil dette bedre seg over tid.
Det hersker liten tvil om at både lærere og elever setter pris på det sosiale aspektet i de åpne skolene, og hvor både min – og tidligere undersøkelser viser at den generelle trivselsfaktoren er forholdsvis høy både hos lærere og elever. Elever og lærere setter pris på samarbeid og sosialt miljø, hvor flertallet mener at de åpne løsningene bidrar til dette samarbeidet. Men trivsel og sosialt miljø påvirkes også av den generelle situasjonen ved den enkelte skole, hvor dette ga negativt utslag for skoler som hadde problemer med å takle undervisningsorganisering og arbeidssituasjonen. Støy og uro i skoler med åpen løsninger oppfattes som et problem for mange. Både lærere og elever har til tider problemer med å konsentrere seg i bygget. Selv om resultatene for skolene i min undersøkelse spriker, og elever oppfatter dette som en mindre problem enn lærerne, så framstår dette sannsynligvis som den største utfordringen å takle for skoler med åpne løsninger. Arealknapphet har av noen skoler vært påpekt som en faktor som er med på å forsterke disse problemene, for dem.
Resultater fra undersøkelsen viser at de kvinnelige lærerne er generelt mer positiv til skolen og de åpne løsningene enn sine mannlige kolleger. Samme tendensen gjelder også for elevene. Funn viser også at lærere med lengst ansiennitet og lærere over 50 år, er mindre tilfreds enn de ynger lærene. Også lærere med universitetsutdanning er mer negativ til skolen og de åpne løsningene enn andre utdanningsgrupper. Det er ingen funn i undersøkelsen som viser at det er en direkte sammenheng mellom holdninger og meninger om åpne skoler generelt og egen brukertilfredshet. På tross av høy brukertilfredshet i egen skole, er det allikevel mange som ikke har tro på, eller er usikker på framtiden for åpne skoler. Dette kan ha sammenheng med forholdsvis mye negativ omtale om åpne skoler i media.
Etter min vurdering vil det derfor være viktig at det i framtiden foretas evaluering av skoler med åpne løsninger, i mye større målestokk enn hva som har vært tilfelle til nå. Kunnskap om hva som er viktig i prosessen fra klasserom til åpen løsning, og på hvilke områder man har forbedringspotensial, må ut til kommuner og fylkeskommuner, slik at de kan settes bedre i stand til å håndtere utfordringene som ligger både i utforming og bruken av de nye byggene. | nb_NO |
