Bruksfrekvens/-mønster og arealeffektivitet i moderne fleksible kontor

Abstract

Formålet med denne oppgaven har vært å finne ut hvordan arealeffektivitet påvirker bruken av kontorbygget. Og hva som kan være en god balanse mellom sammenhengen av fleksible arbeidsplasser og arealeffektivitet. Oppgaven tar for seg problemstillingen “hvordan påvirker bruksfrekvens-/mønster arealeffektiviteten i moderne fleksible kontor?”. Med påfølgende forskningsspørsmål: - Hvordan er arealeffektiviteten på de fleksible kontorløsningene? - Hvordan og hvor ofte brukes de ulike rom og funksjoner? - Hvordan opplever brukerne/kunnskapsarbeiderne at arealene støtter opp under deres arbeid? Ettersom dette er en casestudie, så har det blitt mye fokusert på kunnskapsarbeidernes bruksmønster og hvordan arealeffektiviteten påvirker dette. Men det er ikke lagt noe vekt på hva slags type arbeid kunnskapsarbeiderne har eller hvordan organisasjonsenheten er organisert. For å finne svar på disse spørsmålene har jeg sett på fire elementer: kunnskapsarbeid(er), kontorløsninger, usability (brukskvalitet) og arealeffektivitet. Disse elementene er hovedtemaene i teorikapittelet, og framhever hvor viktig et kontor og dets soneinndeling kan være for at kunnskapsarbeiderne skal få utført sine arbeidsoppgaver på best mulig måte. Det er gjennomført casestudier der tre av casene var en del av et revitaliseringsprosjekt av arbeidsplassene på hovedsenteret på Telenor Fornebu. I forbindelse med dette prosjektet ble det valgt ut tre soner som skulle være piloter. Der de viktigste suksesskriteriene for pilotene var å få funksjoner som understøttet brukerens arbeidsmåte og aktivitetsnivå. Totalt har jeg utført undersøkelser av fem caser, dette for å få en bedre forståelse av hvordan bruksmønster og arealeffektivitet henger sammen, eventuelt om de henger sammen. Og for å få svar på problemstilling og forskningsspørsmål. Undersøkelsene som er gjort i casene er drøftet mot teori som er studert i kapittel 3. Disse undersøkelsene har blitt utført av ulike metoder som; dokumentundersøkelser, registrering, befaring, gruppeintervju og observasjoner. Undersøkelsene av casene er utført i løpet av to perioder, begge på en uke hver. Der case A og B ble undersøkt først, for å prøve ut noen av metodene, og case C, D og E ble undersøkt i den siste perioden. Disse tre casene var piloter i revitaliseringsprosjektet på Telenor Fornebu. Ettersom det har vært tidsbegrensninger for å kunne undersøke casene, vil det kunne være noen avvik fra hvordan bruksmønster/-frekvens fremstår i denne oppgaven og hvordan det faktisk er. Noe som det må tas forbehold om, da det kan være en noe kort periode for å få et helt riktig bilde av bruksmønsteret i de ulike casene. I løpet av denne oppgaven har det vist seg å være noe vanskelig å finne en god balanse mellom sammenhengen av fleksible arbeidsplasser og arealeffektivitet. Antallet kunnskapsarbeidere varierer mye, og med det også bruksfrekvensen/-mønsteret av de ulike arbeidsplasser og aktivitetssoner, og med det endres også arealeffektiviteten. Men arealeffektivitet omhandler mer enn bare antall brukere og areal per arbeidsplass, det omhandler det å kunne betjene kunnskapsarbeidernes behov og støtte deres omgivelser for at de skal kunne utføre sine arbeidsoppgaver på best mulig måte. Noe som viser viktigheten med at rom og funksjoner understøtter kunnskapsarbeidernes arbeid.