Konseptvalg i offentlig byggeprosjekter

Abstract

Denne oppgaven er gjennomført som master-avhandling som en del av studiet Eiendomsutvikling og -forvaltning ved Norges tekniske og naturvitenskaplige universitet. Oppgaven presenterer på viktig litteratur som benyttes i studiet og har fokus spesielt på prosessene som inngår ved konseptvalg i store byggeprosjekter. Oppgaven inneholder en beskrivelse av prosessen rundt konseptvalg i det utvalgte caset. Case-studiet er begrenset til å dreie seg om utviklingen av et nytt Munch-museum og konseptvalget for prosjektet «Lambda». Dette sees så i sammenheng med teori og konseptvalgutredning for å trekke slutninger rundt om dette ville gitt en positiv effekt på prosjektet. «Lambda» er idag et ferdig utredet skisseprosjekt, som nå er forkastet. Dette vekker mange spørsmål; Er det blitt valgt feil konsept? Ble arkitektkonkurransen holdt på feil grunnlag? Denne oppgaven ser nærmere på prosessen rundt valg av konsept i forbindelse med det nye Munchmuseet. I 2008 ble det vedtatt at det nye Munch-museet skulle etableres i Bjørvika. Formålet med dette studiet er å finne ut hvordan prosessen har foregått, hvorfor den har stoppet opp og evaluere prosessen opp i mot det teorien definerer som «beste praksis. I tillegg vurderes det om andre metoder hadde vært hensiktsmessig å gjennomføre. Forskningsspørsmålene som belyses i oppgaven er; 1. Hva er beste praksis for konseptvalg? 2. Hvilken prosess finner man i caset om Lambda og hva er avvik i henhold til beste praksis beskrevet i teori? 3. Hva kunne blitt gjort annerledes? I denne oppgaven har vi jobbet med empiri av kvalitativ art. Vi har benyttet intervju som metode for datainnsamling av primærdata. Det er gjennomført case-studie av ett objekt der vi har valgt å konsentrere oss om prosessene knyttet til utredning og valg av konsept. Utgangspunktet for valg av case er de spesielle omstendighetene rundt akkurat dette tilfellet. I forbindelse med undersøkelsene i denne oppgaven har vi benyttet tre typer studier; litteraturstudier, dokumentstudier og intervju. I oppgaven er det tatt utgangspunkt i litteratur med grunnlag i rapporter fra Conceptprogrammet ved NTNU. I teorikapittelet ser vi nærmere på beslutningsmodeller, identifisering av interessenter og behov, samt mål og målformuleringer i forbindelse med utredninger og planlegging av prosjekter i tidligfasen. Vi har i forbindelse med litteraturstudiet plukket ut 10 punkter fra teorien som er viktig i forbindelse med konseptvalg. Disse punktene benyttes som grunnlag for analysen av case-studiet; 1. Problemanalyse 2. Interessentanalyse 3. Behovsanalyse 4. Målsetninger og målanalyse 5. Beslutningsprosesser 6. Alternativ- og flermålsanalyser 7. Strategianalyse 8. Eierstyring 9. Måling av effekt 10. Politisk forankring Disse punktene ble brukt til en sammenligning av teori og praksis. Forslaget om et nytt Munch-museum i Bjørvika ble først fremmet i 2008. Mai samme år ble det inngått en opsjonsavtale mellom Oslo kommune og Hav Eiendom på kjøp av tomt samt bygg til etablering av Munch-museet i Bjørvika. Oslo bystyre vedtok opsjonsavtalen i september. Bystyret satte som forutsetning at HAV Eiendom skulle stå som arrangør og at Kulturetaten i Oslo kommune skulle definerer kulturinstitusjonens behov, og at disse behovene skulle være styrende premisser for konseptkonkurransen. Høsten 2008 til våren 2009 ble det gjennomført en plan- og designkonkurranse, hvor konseptet Lambda av arkitektkontoret Herreros ble kåret av en enstemmig jury som en komplett og fullstendig tilrådelig museumsprosjekt. Oslo bystyre vedtok høsten 2009 at vinnerprosjektet skulle legges til grunn for videre utvikling. Våren 2011 forelå det et ferdig skisseprosjekt for konseptet, men i overgangen mellom skisseprosjekt og forprosjekt måtte det gjøres en reguleringsendring for å kunne gå videre med prosjektet. Dette fordi Lambda sine ytre rammer ikke var i samsvar med den eksisterende reguleringsplanen. Den høsten var det kommunevalg og nytt byråd tiltrådte. Partiene som var imot Lambda fikk flertall i valget, og det ble vedtatt å forkaste prosjekt da det ikke lenger hadde politisk flertall i bystyret. Dermed ble det satt en stopp for konseptet Lambda. På bakgrunn av analysen gjennomført i dette studiet har vi trukket frem de viktigste tingene vi føler det er mangel på i konseptvalgprosessen i caset. Det vi ser ut ifra det foreliggende empiriske studiet er at; 1. Mange og koblete målsetninger og mangel på målhierarki har gitt et uoversiktlige målbilde. Dette kan ha ført til at retningen for prosjektet ikke har vært tydelig nok i konseptfasen. 2. Det har vært mangel på eierstyring i forbindelse med konseptvalget, noe som kan ha ført til at målene, endringer og risiko ikke har blitt håndtert eller fulgt opp. 3. Interessenter er identifisert, men de er ikke strategisk analysert og deres motiver er ikke tilstrekkelig kartlagt. 4. Mangel på gjennomføring av nytte-kostnadsanalyse gjør at pådriverne ikke har grunnlag til å bekrefte at prosjektet vil realisere framtidige nytteeffekter innen gitte kostnadsrammer.