Nivået av og endring i barns objektive fysiske aktivitet fra 1. til 3. klasse: Test av en økologisk modell i et populasjonsutvalg

Abstract

Forskning har vist at fysisk aktivitet er forbundet med en lang rekke helsemessige fordeler hos barn og mange korrelater for barns aktivitetsatferd er allerede identifisert i tidligere studier. Likevel har det vært en mangel på studier som kan si noe om mulige årsaker, fordi den eksisterende forskningen primært har vært kryss-seksjonell. Videre har den overveiende delen av forskningen kun sett på en enkelt faktor eller et fåtall av faktorer forbundet med fysisk aktivitet samtidig. Siden fysisk aktivitet sannsynligvis er multideterminert er det et behov for longitudinelle studier som inkluderer barn, familie og kontekstuelle faktorer med multivariate analyser av datamaterialet. Ved å undersøke et bredt spekter av faktorer hos et stort representativt utvalg av 6 år gamle barn (N=797) og deres foreldre, med påfølgende oppfølging ved 8 årsalder tar denne studien sikte på å fylle noen av de nevnte hullene i eksisterende forskning. Studien hadde som mål å undersøke absolutt og relativ stabilitet og endring i objektivt målt moderat- til høyintensiv fysisk aktivitet (MVPA) fra 6 til 8 årsalder, samt forsøke å identifisere mulige prediktorer for nivå og endring i dette. Tre grupper av prediktorer ble undersøkt: kontekstuelle, familiemessige og egenskaper ved barnet. Kontekstuelle faktorer som ble undersøkt var sosioøkonomisk status, distanse til nærmeste aktivitetsområde, trafikksikkerhet i nabolag, hagestørrelse og husstørrelse. Familiefaktorer omfattet foreldres aktivitetsnivå og tid utendørs sammen med barnet, søsken og transport til skolen. Faktorer hos barnet inkluderte mengde muskler og fett, tid utendørs, organisert idrett, tid brukt på tv og spill, depresjon og ADHD, temperament og atletisk selvbilde. Resultatene viste at det var en 9 minutters økning i MVPA pr dag samt en moderat stabilitet i MVPA fra 6 til 8 årsalder. Gutter, barn med foreldre fra lavere sosioøkonomisk posisjon, mer muskler, et positivt atletisk selvbilde og høy temperamentsmessig surgencyskåre økte mer i MVPA fra 6 til 8 år sammenlignet med andre barn. Gutter, barn som deltok i organisert idrett, var mer utendørs, hadde foreldre som var mer ute sammen med seg, flere symptomer på ADHD, et positivt atletisk selvbilde og høy surgencyskåre hadde høyere nivå av MVPA ved 6 årsalder. Mulige forklaringer på funnene i studien blir diskutert i lys av tidligere forskning og teori. For å konkludere; siden organisert idrett, atletisk selvbilde og foreldre/barns utetid er modifiserbare faktorer som er forbundet med høyere MVPA, bør disse inkluderes i aktivitetsintervensjoner rettet mot barn.