Renewable Energy as a Community Concern How Local Communities Face the Challenge of Increasing Use and Production of Renewable Energy

Abstract

The topic of the dissertation is local governments’ role in developing renewable energy and how this may be understood theoretically. We see an increasing focus on renewable energy both academically and politically due to climate change and issues related to energy security. Local governments represent an important set of actors that have the potential to be vital in order to achieve the ambitious goals set by national governments as well as the European Union concerning low carbon transition. In this dissertation, I study in more detail how local governments engage in development of renewable energy, what strategies they use and how this can be understood theoretically. Norwegian national authorities are trying to involve local governments in energy production by putting a larger responsibility for increased production of renewable energy on the local level. In particular, they emphasize local governments’ possibilities for promoting renewable energy and energy efficiency through the Planning and Building Act, and also by introducing local energy and climate plans. Do local governments see themselves as important actors in low carbon energy transition?

The dissertation is consisting of three papers: ◦ What role have local governments played in the development of wind power, and what arguments have been used? (Paper 1). This paper studies local governments with developed wind power parks, and the arguments used by the involved actors in the debates concerning wind power park developments. ◦ How does local governments’ technology policy affect their engagement in bioenergy? (Paper 2). This second paper analyses how local governments’ technology policies affect the development of bioenergy projects. ◦ How do local governments act to influence local development of renewable energy projects? How are their strategies affected by the kind of environmentally friendly energy technologies that are in focus? (Paper 3). The third paper examines the role of local governments in development of renewable energy.

The empirical basis of the dissertation is interviews with a selection of actors from Norwegian local governments and local communities involved in wind power and bioenergy projects. I have searched newspaper articles to find interesting cases. Together with local governments’ energy and climate plans, interviews have been the empirical foundation for studying local governments’ role in development of sustainable energy. In addition, I have had access to the results from a survey among companies planning to build hydro power developments.

The three papers share a focus on local governments’ strategies and how they affect the outcome of renewable energy projects. They show that at least some local governments have taken on an active role in developing renewable energy projects, but the papers also raise questions concerning the motivation behind the local governments’ involvement, the strategies they use and their relation to local actors. In the overview essay, I study in greater detail the common features of the three papers and what they say about local governments’ role in development of sustainable energy. My use of sustainable energy refers to the combination of renewable energy and energy efficiency efforts. I have used innovation theories in order to analyze how local governments take part in the innovation process. In addition to systems of innovation theory, I have used the strategic niche management perspective to study how local governments go about in order to support and promote sustainable energy projects, and lastly, actor network theory to identify actor-networks and how actors involved in the development of renewable energy projects engage in assembling human and non-human resources.

Reading the three papers together, they can be read as an attempt to study local governments as transition actors using theoretical contributions from system of innovation theories, strategic niche management and actor-network theory. I have studied their actions in four areas: support for innovation, infrastructure, regulations and public engagement. I find that local governments have taken part in a diversity of renewable energy developments, but that their technology policy and policy instruments are different from national technology policy. Local governments’ actions are clearly shaped by national policies, like the Planning and Building Act, and the request for local energy and climate plans. The actions of the local government are largely dependent on the type of renewable energy technology that had been used. Most involvement was found in projects concerning bioenergy, least in wind power. Most of the local governments I have studied did not act as transition actors, but their actions contributed to sustainable transitions through their indirect support for local actors and local development.

Tema for avhandlinga er kommunar si rolle i utvikling av fornybar energi og korleis dette kan forståast teoretisk. I det siste har vi sett eit aukande fokus på fornybar energi både akademisk og politisk, dette har mellom anna samanheng med klimaendringar og energisikkerheit. Kommunane representerar eit viktig sett aktørar som har potensiale til å bli avgjerande for å nå dei ambisiøse måla nasjonale myndigheiter og EU har satt for å lukkast med overgangen til lavutsleppssamfunnet. I denne avhandlinga studerar eg korleis kommunar engasjerar seg i utviklinga av fornybar energi, kva strategiar dei brukar og korleis dette kan forståast teoretisk. Norske myndigheiter prøvar å involvere kommunar i produksjon av energi ved å legge eit større ansvar for auka produksjon av fornybar energi på det lokale nivået. Dei legg spesielt vekt på kommunane sine muligheiter for å promotere fornybar energi og energieffektivisering gjennom Plan og Bygningslova og gjennom lokale energi og klimaplanar. Ser kommunane på seg sjølve som viktige aktørar i overgangen til lavutsleppssamfunnet?

Avhandlinga består av tre artiklar: ◦ Kva rolle har kommunar spelt i utviklinga av vindkraft, og kva argument har blitt brukt? (Artikkel 1). Artikkelen studerar kommunar med vindparkar, og kva argument dei involverte aktørane brukar i debatten om utvikling av vindparkar . ◦ Korleis påverkar kommunar sin teknologipolitikk deira engasjement i bioenergi? (Artikkel 2). Den andre artikkelen analyserar korleis kommunar sin teknologipolitikk påverkar utviklinga av bioenergiprosjekt. ◦ Korleis opptrer kommunar for å påverke lokal utvikling av fornybar energiprosjekt? Korleis påverkast deira strategiar av kva type miljøvenleg energiteknologi som er i fokus? (Artikkel 3). Den tredje artikkelen studerar kommunar si rolle i utvikling av fornybar energi.

Det empiriske grunnlaget for avhandlinga er intervju med eit utval aktørar frå norske kommunar og lokalsamfunn som har vore involvert i vindkraft og bioenergiprosjekt. Eg har brukt avisartiklar for å finne interessante case. Saman med kommunale energi og klimaplanar har intervjua vore det empiriske grunnlaget for å studere kommunane si rolle i utviklinga av bærekraftig energi. I tillegg har eg hatt tilgang til resultat frå ei spørjeundersøking som omhandla bedrifter sine planar om å bygge ut vasskraft.

Dei tre artiklane delar eit fokus på kommunane sine strategiar og korleis dei påverkar utfallet av fornybar energi prosjekt. Dei viser at i alle fall nokre kommunar har tatt ei aktiv rolle i utviklinga av fornybar energiprosjekt, men artiklane stiller også spørsmål ved motivasjonen bak kommunane si involvering, strategiane dei brukar og deira relasjon til lokale aktørar. I overbygningsartikkelen ser eg i større detalj på fellestrekka ved dei tre artiklane og kva dei seier om kommunane si rolle i utviklinga av bærekraftig energi. Min bruk av omgrepet bærekraftig energi viser til kombinasjonen av fornybar energi og energieffektivisering. Eg har brukt innovasjonsteori for å analysere korleis kommunar tek del i innovasjonsprosessen. I tillegg til innovasjonsteori har eg brukt strategisk nisjeperspektivet for å studere korleis kommunar går fram for å støtte og promotere bærekraftige energiprosjekt, og til slutt, aktørnettverkteori for å identifisere aktørnetterk og korleis aktørar involvert i utviklinga av fornybar energiprosjekt engasjerar seg i montasje av menneskelege og ikkje menneskelege ressursar.

Når ein les artiklane saman kan dei sjåast på som eit forsøk på å studere kommunar som overgangsaktørar ved å bruke teoretiske bidrag frå innovasjonsteori, strategisk nisjeperspektiv og aktørnettverkteori. Eg har studert deira handlingar på fire områder: støtte til innovasjon, infrastruktur, reguleringar og offentleg engasjement. Eg finn at kommunar har tekte del i eit mangfald av fornybar energiutbyggingar, men at deira teknologipolitikk og politiske verkemiddel er forskjellig frå nasjonal teknologipolitikk. Kommunar sine handlingar er heilt klart forma av nasjonal politikk, som til dømes Plan og Bygningslova og oppfordringa om å utvikle lokale energi og klimaplanar. Kommunane sine handlingar er i stor grad avhengige av kva type fornybar energi teknologi som har blitt brukt. Størst grad av involvering av det i prosjekt knytt til bioenergi, minst i vindkraft. Dei fleste kommunane eg har studert har ikkje opptredd som overgangsaktørarar, men deira handlingar har bidrege til berekraftig overgang gjennom deira indirekte støtte til lokale aktørar og lokal utvikling.