| dc.description.abstract | Prioriteringsdebatten er svært aktuell i norsk helsetjeneste, noe vi kan se både i media (Ruud, 2014) og i offentlige meldinger (Helse- og omsorgsdepartementet, 2014). I den kommunale hjemmetjenesten har det siden 1990-tallet blitt beskrevet endringer i alderssammensetning hos mottakere av hjemmetjenester (Borgan, 2012; Brevik, 2010; Romøren, 2006). Det har blitt flere og flere yngre tjenestemottakere. Disse har ofte sammensatte problemer og flere behov for tjenester som krever nye tilnærmingsmåter (Otnes, 2007). Flere studier viser at unge personer med psykiske diagnoser er en gruppe som har tilvekst i hjemmetjenestene (Falch & Bjørkquist, 2013; Gautun, Grødem, & Hermansen, 2012; Tingvold & Romøren, 2015).
Denne kvalitative studien har på bakgrunn av dette hatt til formål å beskrive en ny brukergruppe i kommunal hjemmetjeneste; unge mellom 16 og 30 år som faller utenfor skole og arbeid. I intervjuene kom det frem at en stor andel av de yngre brukere har ulike former for psykiske lidelser, mange med ADHD og autisme. Disse fikk spesiell oppmerksomhet i studien.
Studien baserer seg på seks dybdeintervjuer med ansatte i hjemmebaserte tjenester i to norske kommuner. Totalt har 14 ansatte i den kommunale omsorgstjenesten blitt intervjuet. Problemstillingene dreide seg om hvilke type tjenester brukergruppen mottar fra den kommunale pleie- og omsorgstjenesten, hvilke behov gruppen har, hvilke tilleggstjenester de får, samt hva slags samhandling og samarbeid som utvikles mellom ulike aktører i forhold til tjenestemottaker. Studien hadde også som mål å beskrive hvilke erfaringer de ansatte som yter tjenester har med den aktuelle brukergruppen.
Intervjuene viste et stort mangfold av bistand og tjenester som ytes til brukergruppen. Dette omhandler praktisk bistand, veiledning, tiltak for å styrke boevne, livsmestring og koordinering av ulike aktører i forhold til de problemstillinger tjenestemottaker har.
Studien viser at det ikke er noen faste definerte rammer for hva de ansatte i de hjemmebaserte tjenestene skal yte av tjenester ovenfor denne brukergruppen og hvilke oppgaver som tilfaller andre instanser. Hvilke oppgaver hjemmetjenesten tar blir ofte basert på skjønn og etter hva ansatte i hjemmetjenesten opplever som meningsfulle for den enkelte bruker.
Studien viser også at brukergruppen har stort behov for en tverrfaglig tilnærming. Det er mange ulike aktører inne (blant annet NAV, fastlege, spesialisthelsetjeneste, politi) noe som fører til et stort behov for samarbeid. Utfordringen i dette synes å være at det ofte ikke er klart definerte ansvarsroller. Det ser i stor grad ut til at de ansatte i hjemmetjenesten tar ansvaret for å koordinere de ulike aktørene.
Utover dette uttrykte informantene et behov for kompetanseheving om tema rundt brukergruppen. Dette vil være vesentlig ut i fra kravene som stilles til de ansatte i hjemmetjenesten når det gjelder beslutninger, tilnærmingsmåte og oversikt. | nb_NO |
