Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKaldal, Ingar
dc.contributor.authorRuud, Ida Kamilla
dc.date.accessioned2021-11-24T12:27:26Z
dc.date.available2021-11-24T12:27:26Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2831280
dc.description.abstractMed forordning av 27/11-1739 bestemte kong Christian 6. av det dansk-norske riket at menn i Norge som hadde begått grove kriminelle handlinger skulle dømmes til «arbeid i jern» på nærmeste festningsanlegg. Disse straffangene var i sin samtid kalt slaver grunnet parallellen det harde arbeidet til slavearbeidet i koloniene. Kvinner derimot var idømt tvangsarbeid innendørs på Tukthuset. Trondheim Slaveri har huset slaver siden 1769 hvor det typiske straffarbeidet var forbundet med festningsanlegget og de militære områdene i byen, dessuten skulle straffarbeidet utføres med tunge fotlenker rundt anklene slik at straffen kunne føles ekstra på kroppen. Målet var å avskrekke allmuen fra å selv havne på slaveriet, ved å vise hvor hardt straffarbeidet var for slavene. Å «slave på slaveriet» var hardt og under dårlige forhold. Denne masteroppgaven handler om endringene i straffarbeidet i Trondheim Slaveri fra 1769- 1875. Oppgaven tar for seg hvordan straffesystemet, politikk, fengselsideologi, samfunnsendringer og økonomi er med på å endre straffarbeidets karakter på 1800-tallet. En konsekvens av disse endringene er at slavene utfører straffarbeidet innendørs på verksteder i Slaveriets arbeidsværelser. Straffarbeidet her har vist seg å ha preg av tiden det ble utført, og derfor kan mange av straffarbeidsoppgavene gjennom tiden relateres til arbeidsoppgaver som kommunen trengte billig arbeidskraft der og da. Oppgaven konkluderer med at straffarbeidet som var utført i vintermånedene og sommermånedene i 1875 var basert på tradisjonelt håndverksarbeid. Avslutningsvis var det hyppigste håndverksarbeidet som foregikk her skomaker, smed og snekker arbeid.en_US
dc.description.abstractOn November 27 1739 king Christian VI of Denmark and Norway ordered that all men who had committed serious crims should be put in irons at the nearest fortress. These convicts were known as “slaves”, due to the nature of the hard work they were forced to execute, having a lot in common with slavery in the colonies. The women on the other hand were convicted to forced labour indoor. The slavery, as the building where the convicts were housed is known, were in use from 1769. Most of the forced labour were related to the fortress and land held by the military. The convicts had to wear foot shackles, to truly feel the weight of their crime. The goal was to deter the public from committing crim, by showing off how harshly they would be punished for it. The “slaves” work was hard and the conditions bad. This master`s thesis looks at the changing conditions for those convicted to forced labour in Trondheim between 1769 and 1875. I account for how the criminal justice system, politics, prison ideology, social changes and the economy contribute to change the nature of the forced labour in the 1800s. One of the consequences is that the “slaves” conduct forced labour indoor, in workshops inside the building. The work they were set to conduct changes a great deal over time, most of it seems to be whatever the municipality needed cheap labour for at the time. The thesis concludes that most of the forced labour conducted in the winter months and summer of 1875 were based on traditional craftmanship. The most common jobs were shoemaker, blacksmith and carpenter.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.titleTrondheim Slaveri – Fra festningsarbeid til fabrikata? - En sammenligning av straffarbeidet utført av straffanger ved slaveriet i Trondheim på 1800-talleten_US
dc.typeMaster thesisen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel