Appetittregulering under fedmebehandling for barn/unge; hvilken betydning har alder?

Abstract

Bakgrunn: Livsstilsbehandling har kun moderat effekt på vektreduksjon, og har av ukjente årsaker betydelig bedre effekt hos barn under 10-12 års alder enn senere i livet. Appetitt (sult- og metthetsfølelse) påvirkes av både hedoniske og homeostatiske komponenter, der blant annet sult- og metthetshormoner står sentralt. Etter vektnedgang ses endringer i kroppens produksjon av disse hormonene, men om endringene er aldersavhengige og kan forklare forskjellene i behandlingsrespons er ikke kjent. Målet med denne studien er derfor å undersøke om hormonell appetittrespons hos barn og unge med fedme er avhengig av alder.

Materiale og metode: 58 barn med BMI ≥ isoBMI 30 i alderen 7-17 år ble inkludert i studien. Deltakerne gjennomgikk et to ukers langt rehabiliteringsopphold med fokus på å etablere og opprettholde en sunn livsstil. Før og etter rehabiliteringsoppholdet ble det gjort målinger av antropometri, samt fastende og postprandial (for beregning av Area Under the Curve, AUC) aktivt ghrelin, aktivt glucagon-like peptide 1 (GLP‐1), total peptide YY (PYY), cholecystokinin (CCK) og insulin. I tillegg ble det målt fastende og postprandial subjektiv sult- og metthetsfølelse, ønske om å spise og forventet matinntak.

Resultater: Rehabiliteringsoppholdet førte til en signifikant nedgang i fastende GLP-1 (-14.8 pg/ml, 95%CI -28.7, -1.0, p=0.036), insulin (-625.4 pg/ml, 95%CI -1041.5, -209.3, p=0.020) og CCK (-0.4 pmol/l, 95%CI -0.7, -0.1, p=0.021). Det tilkom også en nedgang i AUC for insulin (-338303.8 pg/ml, 95%CI -458505.3, -218102.3, p<0.001) og CCK (-73.3 pmol/l, 95%CI -110.5, -36.1, p<0.001). I tillegg ble det funnet en økning i AUC for subjektiv sultfølelse (832.3 mm, 95%CI 139.9, 1524.8, p=0.020), men ikke for de andre komponentene av subjektiv appetitt. Regresjonsanalysene viste at det var en negativ alderseffekt for fastende ghrelin både før og etter rehabiliteringsoppholdet, og en positiv alderseffekt for fastende GLP-1 og insulin etter oppholdet. Estimatene endret seg lite etter justering for fettprosent og kjønn. I tillegg fant man en tydelig alderseffekt for ghrelin uavhengig av behandling, med en tendens til lavere konsentrasjoner og mindre spredning fra 14 års alder.

Konklusjon: Den hormonelle appetittresponsen i dette materialet indikerer lavere nivå av sulthormoner og høyere nivå av metthetshormoner for ungdom i fedmebehandling sammenlignet med yngre barn. Dette burde gjøre vektnedgang enklere for eldre enn for yngre barn, og funnene i denne studien kan dermed ikke forklare de utfordringene ungdom har med å stå i en kostholdsendring sammenlignet med yngre barn. Det er fortsatt lite kunnskap om appetittregulering hos barn og unge med fedme, og ytterligere studier trengs for å bekrefte disse resultatene.

Background: Lifestyle intervention has only a moderate effect on weight reduction, and is for unknown reasons less effective for children older than the age of 12. Hedonic and homeostatic mechanisms are crucial for appetite (the feeling of hunger and satiety). One can see changes in the production of hunger and satiety hormones as a consequence of weight reduction. It is unknown whether these changes are age-dependent, and if they can explain the difference in treatment response. The aim of this study is therefore to explore if the secretion of appetite hormones for obese or overweight children and adolescents varies with age.

Methods: 58 children and adolescents with a BMI ≥ isoBMI 30 between the age of 7 -17 were included in the study. They participated in a two-week lifestyle camp, where they focused on a healthy lifestyle. Anthropometry and fasting and postprandial (used to calculate Area Under the Curve, AUC) active ghrelin, active glucagon-like peptide 1 (GLP-1), total peptide YY (PYY), cholecystokinin (CCK) and insulin were measured before and after the camp. In addition, fasting and postprandial subjective feelings of hunger, satiety, desire to eat and expected food intake were registered.

Results: Weight reduction led to a significant reduction in fasting GLP-1 (-14.8 pg/ml, 95%CI -28.7, -1.0, p=0.036), insulin (-625.4 pg/ml, 95%CI -1041.5, -209.3, p=0.020) and CCK (-0.4 pmol/l, 95%CI -0.7, -0.1, p=0.021), and reduction in AUC for insulin (-338303.8 pg/ml, 95%CI -458505.3, -218102.3, p<0.001) and CCK (-73.3 pmol/l, 95%CI -110.5, -36.1, p<0.001). Furthermore, there was an increase in AUC for subjective feelings of hunger (832.3 mm, 95%CI 139.9, 1524.8, p=0.020). Regression analysis showed a negative age effect for fasting ghrelin before and after camp, and a positive age effect for fasting GLP-1 and insulin after camp. The estimates did not change significantly after adjusting for body fat percent and gender. A tendency of lower ghrelin concentrations and less scattered data from the age of 14 was also found.

Conclusion: The results from this study indicate that older children have less hunger and more satiety hormones. Consequently, their appetite response would make it easier for them to lose weight compared to younger children. Therefore, our findings can not explain why adolescents have a greater struggle to succeed with weight loss after lifestyle intervention when compared to younger children. Still, there is little knowledge about appetite regulation in children and adolescents with overweight and obesity. Further studies are needed to confirm the results of this study.