Psykopati i et livsløpsperspektiv: Stabilt eller flyktig?

Abstract

Psykopati er en sammensatt tilstand bestående av både personlighets- og atferdstrekk. Gullstandarden som benyttes for å vurdere psykopati, Psychopathy Checklist - Revised, inkluderer også antisosial og kriminell atferd. Det er flere forskere innenfor psykopatifeltet derimot, som mener at antisosial atferd ikke bør være kriterier for psykopatidiagnose. På grunn av uenighet angående definisjonen av psykopatibegrepet er det utviklet forskjellige måleinstrument for å vurdere psykopati. Så langt eksisterer det ikke ett måleinstrument som benyttes i alle sammenhenger eller som kan benyttes for å vurdere psykopati ved ulike aldre. Derfor er det vanskelig både å sammenligne resultater på tvers av studier og studere stabilitet i psykopatiske trekk fra ung alder til voksen alder. I denne oppgaven var målet å undersøke psykopati i et livsløpsperspektiv ved å gå gjennom studier som har forsket på stabiliteten på psykopatiske trekk ved ulike aldre. Det er gjennomført flest studier som har sett på stabiliteten i ung alder; barne- og ungdomsårene, mens det er få longitudinelle studier som har undersøkt stabiliteten på psykopati i voksen alder. Det har vært en del kritikk mot å benytte psykopatibegrepet på barn og ungdom, og derfor har det vært viktig for forskningen å vise at begrepet har nytteverdi når det anvendes på barn og ungdom. Studier som er gjennomført har funnet moderat til høy stabilitet på psykopatiske trekk, og stabiliteten har vært høyere ved kortere tidsintervaller mellom vurderinger. Det vil si at psykopati er en tilstand som er forbundet med både endring - noe som gir håp for endring, og stabilitet - noe som gir psykopatbegrepet nytteverdi. Forskere har fortsatt ikke klart å komme frem til en sikker måte å identifisere de barna eller ungdommene som vil oppfylle kriteriene for psykopati når de blir voksne.