Skjematerapi og metakognitiv terapi som behandlingstilnærming for borderline personlighetsforstyrrelse: en komparativ studie

Abstract

Det er et uttalt behov for å finne bedre og mer kostnadseffektive behandlingstilnærminger for pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse (BPF). Skjematerapi er en etablert kognitiv behandlingstilnærming for pasienter med BPF- diagnose, mens metakognitiv terapi (MCT) representerer en ny tilnærming til kognitiv terapi med fokus på transdiagnostiske prosesser. Resultatene fra to åpne studier med et kvasi-eksperimentelt A-B design, hvor pasienter med BPF-diagnose mottok enten MCT (n=10) eller skjematerapi (n=10), ble sammenlignet for å undersøke om de to terapiformene oppnådde ekvivalente resultater. Utfallsmålene som ble brukt var BDI, BAI, IIP-64 og GSI. Det ble gjort pre- og post-målinger, samt ved 12 måneders oppfølging. Det ble også kartlagt antall behandlingstimer pasientgruppene mottok, samt hvor mange som innfridde diagnosekriteriene for BPF ved endt terapiforløp. Resultatene indikerer god effekt av begge tilnærmingene reflektert ved høye effektstørrelser (es), med unntak av interpersonlige problemer, målt ved IIP-64, hvor skjematerapi-gruppen hadde påfallende lav effekt (es post=- 0.28, es oppfølging= 0.13) sammenlignet med MCT-gruppen (es post= 2.15, es oppfølging= 2.14). Dette reflekteres også i resultatene knyttet til klinisk signifikant endring i symptomtrykk og interpersonlige problematikk. Mulige forklaringer på dette funnet blir diskutert. Et viktig funn fra studien er at MCT-gruppen mottok i gjennomsnitt signifikant færre terapitimer som gruppen som mottok skjematerapi (p=.001), men oppnådde ekvivalente og på noen områder bedre resultater en gruppen som mottok skjematerapi. Til tross for metodologiske svakheter kan resultatene indikere behov for videre forskning på effektivisering av behandling for pasienter med BPF-diagnose, samt som en preliminær undersøkelse av muligheten for å bruke MCT som behandlingstilnærming for personlighetsforstyrrelser.