| dc.description.abstract | Bakgrunn:
Hvis ungdom kan lære hverandre hjerte-lunge redning (HLR) i skoletiden kan dette være en kostnadseffektiv kaskademodell for HLR-opplæring i videre gående skole. Målet med denne studien var å evaluere HLR-kvalitet blant studenter som har fått opplæring av studentinstruktører gjennom bruk av denne type utdanningsmodell.
Materiale og metode:
De videregående skolene Bryne, Sandnes og St. Svithun (Rogaland, Norge) ble inkludert i studien. De rekrutterte elevinstruktørene (SI) ble gitt et to dagers kurs av profesjonelle instruktører (MI). Teoretisk kunnskap ble oppnådd gjennom et e-læringskurs. elevinstruktørene trente så medelever gjennom et 90 minutters praktisk HLR-kurs under elevenes gymtimer. Mot slutten av gymtimen gjennomførte elevene en fire minutters ferdighetstest innen HLR. Data på ytelse ble samlet ved bruk av QCPR Classroom® HLR-dukker (Laerdal Medical, Norway). Testen tillot 7-21 ventilasjoner. Elevinstruktørene og hovedinstruktørene gjennomførte samme test og lineær regresjon ble brukt til å sammenligne HLR-ytelse mellom de tre gruppene.
Resultater:
Åtte hovedinstruktører trente 71 elevinstruktører som igjen trente cirka 2700 elever i HLR. Grunnet tekniske problemer under datainnsamling ble antall HLR-tester tilgjengelig for analyse 982. Det var små forskjeller i kompresjonsdybde (gjennomsnitt 70,4 [SD 10,1] mm vs. 72,1 [SD 7,1] mm) og kompresjonsrate (gjennomsnitt 118,6 [SD 8,6] vs. 110,6 [SD 5,4] per minutt), mellom elever og elevinstruktører henholdsvis. Antall vellykkede munn-til-munn ventilasjoner registrert for elevene var signifikant færre sammenlignet med elevinstruktører og hovedinstruktører (gjennomsnitt 11,1 [SD 8,1] vs. 16,7 [SD 6,9] vs. 19,7 [SD 5,3]) henholdsvis. Elevene som ble lært opp av elevinstruktørene demonstrerte alt i alt større variasjon i ventilasjonsferdigheter selv om > 99 % av dem gjennomførte brystkompresjoner med en kompresjonsrate innenfor retningslinjers anbefalinger og 96 % gjennomførte med en kompresjonsdybde innenfor retningslinjers anbefalinger. Det var liten forskjell i HLR-ytelse mellom hovedinstruktører og elevinstruktører.
Konklusjon:
Elever i videregående skole kan trenes til å fungere som HLR-instruktører og lære opp sine medelever innen HLR med god kvalitet på brystkompresjoner og akseptabel kvalitet på ventilasjonsferdigheter. | |
| dc.description.abstract | Background:
If adolescents can teach each other cardiopulmonary resuscitation (CPR) during school hours, this may be a cost-effective cascade model for high school CPR training. The aim of this study was to evaluate CPR quality among students taught by student instructors applying this type of educational model.
Material and methods:
The high schools Bryne, Sandnes and St.Svithun (Rogaland, Norway) were included in the study. The recruited student instructors (SIs) were given a two-day course by professional main instructors (MIs). Theoretic knowledge was acquired through an e-learning course. The SIs then trained fellow students in a 90-minute practical CPR course during physical education (PE) classes. At the end of PE-class, students performed a four-minute skills test of CPR performance. Data on CPR performance was collected using QCPR Classroom® manikins (Laerdal Medical, Norway). The test allowed for 7-21 mouth to mouth ventilations. The SIs and MIs performed the same test and linear regression was applied to compare CPR performance between the three groups.
Results:
Eight MIs trained 71 SIs who in turn trained approximately 2700 students in CPR. Due to technical problems during data collection, the available number of CPR-tests for analysis was 982. There were minor differences in chest compression depth (mean 70.4 [SD 10.1] mm vs. 72.1 [SD 7.1] mm) and compression rate (mean 118.6 [SD 8.6] vs. 110.6 [SD5.4] per min.), between the students and the SIs, respectively. The number of successful mouth-to-mouth ventilations registered for the students were significantly fewer compared to the SIs and MIs (mean 11.1 [SD8.1] vs. 16.7 [SD 6.9] vs. 19.7 [SD 5.3]), respectively. Students who were taught by SIs demonstrated overall greater variation in ventilation skills, although > 99% of them performed chest compressions at a compression rate within guideline recommendations and 96 % performed chest compressions at a depth within guideline recommendations. There were minor differences in CPR performance between MIs and SIs.
Conclusions:
High school students can be trained to successfully act as CPR instructors and teach their fellow students CPR with good quality chest compressions and acceptable ventilation skills. | |