Resiliens hos en klinisk psykiatrisk ungdomspopulasjon
Description
Full text not available
Abstract
Strukturert sammendrag Bakgrunn: Psykiske plager bidrar til at en av fem barn og unge har nedsatt fungering. Resiliens kan bidra til at individer fungerer bedre i møte med motgang. Det trengs mer kunnskap om hvilke beskyttende faktorer som kan påvirke resiliens og slik kunne bidra til bedre fungering i en klinisk ungdomspopulasjon.Mål:Hensikten med denne studien var å se på resiliens hos ungdom i en klinisk psykiatrisk populasjon. Dette ble gjort ved å utforske hvilke beskyttende faktorer som kunne assosieres med bedre psykososial fungering basert på klinikervurdering og selvrapport 3 år etter inklusjon. Materiale og metode: Denne studien er en del av Helseundersøkelsen i barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (Hel-BUP), St. Olavs hospital. Ved første datainnsamling (T1) deltok 717 (43.5% av inviterte) ungdommer i alderen 13-18 år (2009-2011), og 3 år senere (T2) besvarte 570 et elektronisk spørreskjema og 549 av disse deltok også ved et telefonintervju. Beskyttende faktorer ble målt ved T1 og psykososial fungering i form av selvrapport og klinikerintervju ble målt ved T2.Resultater: Populasjonen som helhet hadde god psykososial fungering, både ut fra klinikervurdering (Children’s Global Assessment Scale) og selvrapportert familiefungering, sosial fungering og skole- og yrkesfungering 3 år etter kontakt med BUP. Jentene hadde lavere klinikervurdert fungering enn guttene. Alle de beskyttende faktorene kunne i ulik grad assosieres med bedre fungering og vi fant ingen signifikante kjønnsforskjeller for disse assosiasjonene. Personlig kompetanse kunne assosieres med klinikervurdert fungering og skole- og yrkesfungering. Familiesamhold var assosiert med bedre familiefungering. Sosial kompetanse kunne assosieres med bedre skole- og yrkesfungering og sosial fungering. Sosial støtte var viktig for alle fungeringsmål. Konklusjon: Bedre selvtillit, sosial kompetanse, personlig struktur, sosial støtte og familiesamhold i ungdomsårene er ifølge vår studie beskyttende faktorer som kan assosieres med bedre psykososial fungering i ung voksen alder. Våre funn indikerer at ved å styrke de beskyttende faktorene kan ungdom med psykiske plager klare seg bedre i ung voksen alder. Abstract Background:Mental health problems contribute to impaired functioning in one out of five children and adolescents. Resilience may contribute to better functioning in individuals facing adversity. Further research is needed to explore which protective factors that might influence resilience and thus contribute to better functioning in a clinical adolescent population.Objective:We aimed to examine resilience, protective factors and psychosocial functioning in a clinical psychiatric population over a 3-year period from adolescence to young adulthood. Associations between protective factors and better psychosocial functioning was explored.Method:This study is part of the Health Survey in Department of Children and Youth (Hel-BUP), St. Olavs hospital, Norway. In the first data collection (T1), 717 (43.5% of eligible) adolescents participated, aged 13-18 years (2009-2011), and 3 years later (T2), 570 answered a questionnaire and 549 of these participated in a telephone interview. Protective factors were measured at T1 and psychosocial functioning was assessed by self-reported social-, school- and family functioning and clinical interview at T2.Results:The population had good psychosocial functioning, based on clinical assessment (Children's Global Assessment Scale) and self-reported family functioning, social functioning and school functioning 3 years later. The girls had lower functioning compared to the boys. All the protective factors were associated with better functioning, and we found no significant gender differences for these associations. Personal competence was associated with clinician-assessed functioning and school functioning. Family cohesion was associated with better family functioning. Social competence was associated with better school functioning and social functioning. Social support was important for all psychosocial functioning outcomes: clinical assessment, family functioning, social functioning and school functioning.Conclusion:According to our study, better self-esteem, social competence, personal structure, social support and family cohesion in adolescence are protective factors that can be associated with better psychosocial functioning in young adulthood. Although further research is needed, our findings indicate that by strengthening protective factors, adolescents with mental illness may have better psychosocial functioning in young adulthood.