Anogenital injuries after sexual assault

Abstract

Bakgrunn: Overgrepsmottaket i Trondheim tilbyr psykosisal støtte, samt medisinsk og rettsmedisinsk undersøkelse til pasienter som oppsøker sykehuset etter seksuelle overgrep. Den medisinske undersøkelsen inkluderer bl.a. dokumentasjon av anogenitale skader.

Formålet med studien var å utforske omfanget og typer av anogenitale skader hos pasienter ved vårt overgrepsmottak. Vi ønsket å beskrive i detalj forekomst, type, lokalisasjon og antall av anogenitale skader. Videre ønsket vi å utforske om anogenitale skader kunne være assosiert med pasient- eller overgrepskarakteristika, kliniske eller biokjemiske funn og/eller politianmeldelse.

Metode: Vi utførte en retrospektiv, deskriptiv tverrsnittstudie basert på gjennomgang av sykehusjournal, skisser og kolposkopiske bilder blant kvinner ≥ 12 år som ble undersøkt ved overgrepsmottaket i Trondheim fra 2012-2017. Totalt 408 pasienter var inkludert i denne studien.

Resultat: Vi fant anogenitale skader hos 100 av pasientene (25%). Det var lavere odds for anogenital skade blant pasienter som hadde hatt frivillig samleie innenfor de siste to ukene før overgrepet i forhold til de som ikke hadde hatt det så nylig (aOR 0.6, 95% CI 0.4-1.0), pasienter som tidligere hadde blitt utsatt for seksuelt overgrep i forhold til de som ikke hadde vært det (aOR 0.6, 95% CI 0.4-1.0), og når tid fra hendelse til undersøkelse var over 24 timer i forhold til de som kom før (aOR 0.5, 95% CI 0.3-0.9). Det var høyere odds for anogenital skade blant pasienter under 16 år i forhold til de som var eldre (aOR 2.3, 95% CI 1.0-5.4) og blant pasienter som rapporterte penetrering av to kroppsåpninger i forhold til bare av en (aOR 2.7, 95% CI 1.3-5.6). De fleste skadene var rifter (n=75, 18%) og skadene var oftest lokalisert i vestibulum (n=33, 8%). Genital skade var dokumentert hos 61 (24%) av pasientene som rapporterte vaginal penetrasjon og hos 28 (23%) av de som ikke husket om det var penetrasjon eller ikke. Vaginal penetrasjon var assosiert med skader i vagina (p=0.04). Anal penetrasjon var assosiert med skadetypen avskrap (p=0.01) og med skader lokalisert i perineum (p=0.01) og analt (p<0.01).

Konklusjon: Resultatene i denne studien er sammenlignbare med tidligere studier hvor kolposkop er blitt brukt under undersøkelsen. Pasientene som ikke husket at det var vaginal penetrering hadde tilsvarende skadehyppighet og skademønster som de som husket vaginal penetrering. Dette minner oss om hvor viktig det er å undersøke alle pasienter for anogenitale skader etter seksuelle overgrep uavhengig av om de husker at det faktisk var penetrasjon eller ikke. Pasientene vil føle seg mer sett og tatt på alvor. De vil kunne få en forklaring på smertene i underliv/endetarm og bli beroliget med at de fleste slike skader tilheler uten arr.

Background: The sexual assault center (SAC) in Trondheim offers psychosocial support, medical help and forensic examination to patients attending the hospital after a sexual assault. The medical examination includes documentation of anogenital injuries (AGI) with colposcope.

The aim of the study was to get knowledge of the extent and type of AGIs found in a SAC located at a gynecological department in Norway. We wanted to describe the frequency, type, localization, and number of the AGIs and explore whether this could be associated with patient- and assault characteristics, clinical and laboratory findings, and/or police report.

Material and methods: We performed a retrospective, descriptive, cross-sectional study based on medical records of women ≥ 12 years of age who attended the Trondheim SAC, Norway, between 2012-2017. A total of 408 patients were included.

Results: We found AGI in 100 patients (25%). The odds of AGI were lower among previous victims of sexual assault vs. not being a previous victim (aOR 0.6, 95% CI 0.4-1.0), patients with last voluntary intercourse within two weeks of the assault vs. longer time since intercourse (aOR 0.6, 95% CI 0.4-1.0) and when the examination was over 24 hours after the assault vs. less than 24 hours (aOR 0.5, 95% CI 0.3-0.9). The odds of AGI were higher among patients under 16 years of age vs. patients of older age (aOR 2.3, 95% CI 1.0-5.4) and with penetration of two openings vs. only one (aOR 2.7, 95% CI 1.3-5.6). The most common injury type and site was laceration (n=75, 18%) and vestibulum (n=33, 8%), respectively. Genital injury was found with similar frequency (23-24%) whether reporting vaginal penetration or not recollecting such penetration. Vaginal penetration was associated with injuries in the vagina (p=0.04). Anal penetration was associated with abrasion (p=0.01) and with injuries in the anal region (p<0.01) and perineum (p=0.01).

Conclusion: Our results are comparable to findings in previous studies on AGI documented with colposcope. Patients with no recollection of penetration had almost the same AGI frequency and injury pattern as those who reported penetration. This underlines the importance of examining all patients for AGI after a sexual assault, regardless of recollection of penetration. SAC patients will then get a feeling of their allegations being taken seriously. And, importantly, they may get an explanation to their anogenital pain and healing potential.