Kliniske kjennetegn av betydning for oppfølging hos fastlegen etter hjerneslag. En delstudie av Norwegian COgnitive impairment After Stroke (Nor-COAST) study.

Abstract

Bakgrunn Hjerneslag er en av de vanligste årsakene til død og funksjonshemming på verdensbasis. Riktig behandling og sekundærprofylakse er viktig for å redusere risikoen for nye slag, samt å øke den generelle overlevelsen etter et gjennomgått slag. Når flere pasienter overlever, vil oppfølgingen av optimal sekundærprofylakse og rehabilitering bli en viktig oppgave for primærhelsetjenesten. Fastlegen har en sentral rolle i oppfølgingen av disse pasientene, og det anbefales en kontroll hos fastlegen innen 3 måneder etter utskrivelse fra sykehus. Etterlevelsen av retningslinjene er suboptimal, og få studier har sett på mulige årsaker til dette. Formålet med denne hovedoppgaven var å undersøke om ulike pasientkarakteristika er assosiert med tid til første konsultasjon og antall konsultasjoner hos fastlegen i en 18 måneders periode etter utskrivelse for slagpasienter bosatt i opptaksområdet til St. Olavs Hospital.

Materiale og metode Studien er en delstudie av The Norwegian Cognitive Impairment After Stroke Study (Nor-COAST), en multisenter prospektiv kohortstudie. Deltakerne ble inkludert ved innleggelse ved St. Olavs Hospital fra mai 2015 til mars 2017, og fulgt fra utskrivelse til 18 måneder etter slaget. Informasjon om datoer for konsultasjon hos fastlege og relevante takster ble innhentet fra Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) 0-18 måneder etter slaget for 335 pasienter.

Resultater Gjennomsnittlig antall dager til første konsultasjon med fastlegen var 64.3 (SD 94.2). 74% av pasientene var hos fastlege innen 90 dager etter utskrivelse, og de var mindre skrøpelige (4% vs. 11%, p=0.005) og hadde høyere funksjonsnivå sammenlignet med de som ikke var hos fastlege de første 90 dagene (Modified Rankin Scale 1.2 vs. 1.7, p<0.001). Andelen pasienter som mottok hjemmetjenester (8% vs. 21%, p=0.001) og hadde kognitiv svikt (16% vs. 30%, p=0.007) var lavere hos de med tidlig oppfølging. Gjennomsnittlig antall konsultasjoner i oppfølgingstiden var 6.1 (SD 6.5), og alderen var i snitt høyere på de som ikke hadde en konsultasjon hos fastlege (78.5 år vs. 73.0 år, p=0.012). Andelen som mottok hjemmetjenester blant de uten konsultasjon var større (32% vs. 9%, p=0.002), flere hadde kognitiv svikt (32% vs. 18%, p<0.001), og de hadde dårligere funksjonsnivå enn de med konsultasjon (Modified Rankin Scale 2.0 vs. 1.3, p=0.003). Pasienter med høy alder, som mottok hjemmetjenester, var skrøpelige og hadde redusert funksjonsnivå hadde i snitt færre konsultasjoner med fastlegen, mens pasienter med diabetes mellitus, atrieflimmer og som stod på antikoagulasjon hadde flere konsultasjoner. For pasienter med kognitiv svikt eller demens ved 3 måneder gikk det flere dager til første konsultasjon (66.4 og 80.8 vs. 52.3), og de hadde færre konsultasjoner sammenlignet med de med normal kognitiv funksjon (6.3 og 4.8 vs. 6.5).

Fortolkning Våre funn indikerer at pasientrelaterte faktorer som høy alder, skrøpelighet, bruk av hjemmetjenester, redusert funksjonsnivå og kognitiv svikt har betydning for oppfølging hos fastlege etter hjerneslag. Dette er sårbare pasientgrupper som har færre konsultasjoner hos fastlege de første 18 månedene etter utskrivelse, og det tar i snitt lengre tid før de har første kontakt med fastlegen. Årsakene er sammensatte, og mer forskning trengs for å forstå hvordan man i best mulig grad kan optimalisere oppfølgingen av denne pasientpopulasjonen og om oppfølgingen er i tråd med den enkelte pasientens behov.

Background Stroke is one of the major causes of mortality and disability worldwide. Correct treatment and secondary prevention are important to reduce the risk of recurrent stroke, and to increase the survival after stroke in general. As an increasing number of patients survive, the follow-up of secondary prevention and rehabilitation will be an important task for the primary health care. The general practitioner (GP) has a key role in the follow-up of these patients, and a check-up at the GP’s office is recommended within 3 months post-stroke. The compliance to guidelines is sub-optimal, and few studies have examined possible reasons for this. The aim of this study was to investigate if different patient characteristics were associated with time to first consultation and number of consultations with their GPs within 18 months post-stroke, for patients residing to St. Olavs Hospital.

Methods The study is a part of the Norwegian Cognitive Impairment After Stroke Study (Nor-COAST), a multicenter prospective cohort study. The participants were included at admission at St. Olavs Hospital from May 2015 to March 2017, and followed from discharge to 18 months post-stroke. Information about dates and reimbursement codes were collected from the Norwegian Health Economics administration (HELFO) 0-18 months post-stroke for 335 patients.

Results Mean time to first consultation with the GP was 64.3 days (SD 94.2). 74% of the patients met their GP within 90 days post-stroke, and they were less frail (4% vs. 11%, p=0.005) and less disabled compared to those who did not meet their GP within 90 days (Modified Rankin Scale 1.2 vs. 1.7, p>0.001). The number of patients receiving home nursing care (8% vs. 21%, p=0.001) and had cognitive impairment (16% vs. 30%, p=0.007) was lower for those with an early follow-up. Mean number of consultations in the follow-up period was 6.1 (SD 6.5), and the mean age was higher for those who did not have a consultation with their GP (78.5 years vs. 73.0 years, p=0.002). The number of patients receiving home nursing care for those lacking a consultation was greater (32% vs. 9%, p=0.002), more patients had cognitive impairment (32% vs. 18%, p<0.001), and they were more disabled than those who had a consultation (Modified Rankin Scale 2.0 vs. 1.3, p=0.003). Frail, disabled elderly who received home nursing care were less likely to meet their GPs, while patients with diabetes, atrial fibrillation and who used anticoagulation drugs were more likely to meet their GPs. For patients with cognitive impairment or dementia at 3 months post-stroke, the mean number of days to first consultation was higher (66.4 and 80.8 vs. 52.3), and they had fewer consultations compared to those with a normal cognitive function (6.3 and 4.8 vs. 6.5)

Interpretations Our findings indicate that patient characteristics like high age, frailty, use of home nursing care, disability and cognitive impairment were related to GP’s post-stroke follow-up. These are vulnerable patients who have fewer consultations with their GPs the first 18 months after discharge, and mean time to first consultation is longer. The reasons for this are complex, and further research is necessary in terms of understanding how to optimize the follow-up of these patients, and to what degree the follow-up is adjusted to each patient’s individual needs.