Hudreaksjoner på lamotrigin

Abstract

Bakgrunn: Lamotrigin er et veltolerert legemiddel og et av de mest brukte anfallsforebyggende legemidlene mot epilepsi i Norge, men det har en tendens til å forårsake hudreaksjoner. Tidligere studier på feltet er preget av retrospektive design, og baseres ofte på lite beskrevne hudreaksjoner. Det mangler klare retningslinjer for klassifikasjon og differensialdiagnostikk av milde hudreaksjoner utløst av lamotrigin i klinikken. Formålet med denne studien er å systematisk registrere hudreaksjoner ved lamotriginbehandling hva angår forekomst, utvikling, risikofaktorer, klassifikasjon og differensialdiagnostikk.

Metode: Studien ble gjennomført som en prospektiv singelsenter-observasjonsstudie med fortløpende og systematisk inklusjon av flest mulig pasienter med førstegangsoppstart av lamotrigin mot epilepsi. Data ble innhentet gjennom pasientintervju og systematisk journalgjennomgang.

Resultater: I løpet av studieperioden ble 15 pasienter som startet med lamotrigin for første gang inkludert. Det var åtte (53 %) kvinner og syv (47 %) menn, med gjennomsnittsalder 44 år. Ingen barn ble inkludert. I løpet av datainnsamlingen på 12 uker, utviklet to pasienter isolerte og uspesifikke hudreaksjoner vurdert til ikke å skyldes lamotrigin. Det var ingen andre hudreaksjoner for øvrig. Kartlegging av risikofaktorer for hudreaksjon viste at tre pasienter hadde en aktiv immunologisk tilstand nylig før eller samtidig som oppstart med lamotrigin. 13 pasienter stod samtidig på andre medikamenter, hvorav to pasienter brukte østrogenholdige p-piller med kjent interaksjon med lamotrigin. Fem pasienter hadde tidlig forhøyet serumkonsentrasjon av lamotrigin i uke to etter oppstart.

Konklusjon: En prospektiv observasjonsstudie med systematisk inklusjon av pasienter er en egnet metode for kartlegging av korrekt forekomst, utvikling, risikofaktorer, klassifikasjon og differensialdiagnostikk ved hudreaksjoner på lamotrigin. Grunnet lite materiale og få hudreaksjoner gir ikke studien mulighet for større analyser og konklusjoner, men den har bidratt som en velfungerende pilotstudie. Prosjektet vil videreføres i en flerårig studie som vil oppnå større pasientutvalg og mer styrke.

Background: Lamotrigine is a well-tolerated antiseizure medication frequently used in the treatment of epilepsy in Norway, but it has shown a tendency to cause skin reactions. Previous studies on the field are characterized by retrospective designs and are often based on poorly described skin reactions. Clear guidelines in clinical practice regarding classification and differential diagnostics of mild skin reactions caused by LTG, are lacking. The aim of this study is to systematically register skin reactions during treatment with LTG, regarding incidence, development, risk factors, classification and differential diagnostics.

Method: This study was conducted as a prospective single-center observational study with consecutive and systematic inclusion of as many patients as possible with first time exposure to LTG due to epilepsy. Data was collected through patient interviews and reviews of medical records.

Results: 15 patients starting lamotrigine for the first time were included. The study selection consists of eight (53 %) females and seven (47 %) males, with an average age of 44 years. No children were included. During the 12 weeks of data collection, two patients developed unspecific and isolated skin reactions considered not to be caused by LTG. No other skin reactions occurred. Identification of risk factors for skin reactions revealed three patients with a recent or ongoing active immune response at the time of initiation of LTG therapy. 13 patients were treated with additional drugs, of which two patients were treated with oral contraceptives with known interactions with LTG. Five patients had an elevated serum concentration of LTG during the second week of treatment.

Conclusion: A prospective observational study with systematic inclusion of patients is a suitable way of identifying the correct incidence, development, risk factors, classification and differential diagnostics of skin reactions during treatment with LTG. Due to little material and few skin reactions, this study does not allow greater analyses and conclusions, though it has contributed as a well-functioning pilot study. The project will continue into a multiyear study that will achieve a greater patient selection and more strength.