Diskriminering i nyfødtmedisinen Behandles ekstremt premature barn forskjellig fra andre pasientgrupper med lik prognose?

Abstract

Bakgrunn: Det finnes i dag to fundamentalt ulike synspunkt innenfor behandlingsproblematikken rundt ekstremt premature (barn født før svangerskapsuke 28). Den ene posisjonen hevder at det pågår en altfor aggressiv behandling av premature, med den følge at barn vokser opp med store skader som et resultat av våre medisinske valg. Den andre posisjonen hevder at premature underbehandles og diskrimineres i forhold til andre pasientgrupper med samme prognose.

Problemstilling: Forgår det en kritikkverdig forskjellsbehandling av ekstremt premature innen nyfødtmedisin, sammenliknet med hvordan vi behandler eldre pasienter med tilsvarende prognose? Metode: Oppgaven er teoretisk og går inn i en problemstilling med definerte uenigheter. Relevant medisinsk-etisk litteratur innhentes, og nøkkelargumenter fra debattens to posisjoner belyses og drøftes utfra anerkjente etiske teorier, normer og analogier.

Diskusjon: Det hevdes at premature ikke er ulike andre pasientgrupper og må derfor behandles på samme måte - ellers brytes det medisinsketiske prinsippet om rettferdighet og likebehandling. Likevel synes det å være svakheter ved denne argumentasjonen. At debatten foregår er i seg selv en indikasjon på at det er noe som gjør at vi opplever de ekstremt premature som ulik fra andre pasientgrupper. Spørsmålet blir da om vår intuitive oppfatning av ekstremt premature kan forsvares eller om vi må endre våre intuisjoner. En mot-posisjon hevder derimot at det foregår en overbehandling av ekstremt premature og at disse pasientene ikke kan sidestilles med andre pasienter da de fortsatt er i en slags skapelsesprosess. Våre moralske forpliktelser til å skape liv er langt svakere enn våre forpliktelser til å redde liv. Men også denne argumentasjonen har svakheter da argumentet ikke synes å kunne forklare hvor grensen går for når man er «skapt nok» til å fortjene livreddende behandling.

Konklusjon: Behandling av ekstremt premature er et etisk og medisinsk vanskelig spørsmål hvor flere av de medisinsketiske prinsippene står på spill. Det kan synes som at prinsippet om rettferdighet og likebehandling særlig står på spill i møte med prinsippet om å ikke skade. Argumenter fra begge sider av debatten synes å ha mangler, og å finne en gyllen middelvei i dette etisk ulendte terrenget er vanskelig, men ikke umulig. Å være bevisst både egne og pårørendes holdninger og følelser synes å være sentralt slik at behandlingsavgjørelser tas på et reflektert grunnlag. Samtidig er behovet for klare retningslinjer til stede slik at rettferdig behandling innad i denne pasientgruppen oppnås.

Background: In the world of medicine and ethics it exists two fundamentally different opinions regarding treatment of extreme premature infants (EPI, children born before 28 weeks of gestation). Some claim that EPI are receiving too much treatment which results in great suffering for both the children, the family and the society. Others claim that EPI are being discriminated and devalued compared to other patients with similar prognosis.

Objective: To investigate whether there is an unacceptable difference in the treatment of EPI in neonatal medicine, compared to how we treat older patients with similar prognosis. Method: The thesis is theoretical and scrutinizes a problem with defined disagreement. Relevant literature is obtained. and key arguments from the two positions are discussed thoroughly in light of ethical theories, common morality, norms and analogies.

Discussion: It is claimed that premature infants are no different from other patient and must therefore be treated the same way as any other patient. Otherwise, the ethical principal of justice is violated. Nevertheless, there seem to be weaknesses in this argument. The fact that the discussion is taking place, is an indication that there is something that makes us experience the EPI differently from other patients. Is it possible to defend our intuitive perception of the EPI or do we have to change our understanding of this group of patients? A counter-position claims that the EPI must not be compared to other patients because the EPI are still being created. Every attempt to treat these “special” children is an act of creating, not saving. Our moral obligation to create is weaker than our obligation to save lives. This argument is also questionable as it requires a definition of at what stage of the creation process one is created enough to deserve a rescue duty.

Conclusion: Treatment of EPI is both an ethical and medical issue where several medical principles are at stake. It seems like the principle of justice is facing the principle of nonmaleficence. Argument from both sides of the discussion seem to be questionable and finding a solution is difficult, though not impossible. Being aware of ones and others valuation and feelings regarding these children seems to be the first step towards making treatment decisions on a reflective basis. At the same time, the need for transparent guidelines is important, so the principle of justice within this group of patients is not violated.