| dc.description.abstract | Kronisk myelogen leukemi (KML) er en klonal stamcellesykdom, og var opprinnelig en dødelig sykdom frem til introduksjonen av tyrosinkinasehemmere (TKI) på tidlig 2000-tallet. I 2010 etablerte STIM-studien behandlingsfri remisjon (TFR). Siden 2016 har seponering av TKI vært inkludert i de nasjonale retningslinjene for KML. Hensikten med hovedoppgaven er å vedlikeholde databasen av KML-pasienter og kvalitetssikre seponeringsforsøkene på St.Olavs hospital. Overlevelse og stamcelletransplantasjon før og etter introduksjonen av TKI er også belyst. I tillegg er det undersøkt forskjeller mellom første- og andregenerasjons TKI med tanke på molekylær respons og behandlingsfri overlevelse (TFS). Studien er en anonymisert retrospektiv systematisering av oppfølging og behandlingsresultater til KML-pasienter på Hematologisk avdeling på St. Olavs hospital. Datainnsamlingen ble gjort ved gjennomgang av journaler til 77 pasienter diagnostisert med KML i perioden 1996-2015. Analysene ble gjort i IBM SPSS.
8-års total overlevelse var 50.0% og 79.6%, og 8-års KML-spesifikk overlevelse var 62.9% og 93.5% for henholdsvis pre-TKI- and TKI-æraen. Bare tre av 14 avdøde i TKI-æraen døde av KML, og ingen mottok stamcelletransplantasjon. Innen 12 måneder oppnådde en kumulativ andel på 22.0% med førstegenerasjons TKI og 50.0% med andregenerasjons TKI, MR4. Etter seponering av TKI var TFS 65.4% ved 6 måneder, før det nådde ett platå på 48.5% ved 12 måneder. TFS nådde et platå på 60.6% ved 6.2 måneder for andregenerasjons TKI, og 39.0 % ved 12.0 måneder for førstegenerasjons TKI. 13 av 27 pasienter fikk tilbakefall, alle innen 12 måneder. Alle gjenvant ⩾MMR etter gjenoppstart av TKI.
Det var en stor og signifikant forbedring i total og KML-spesifikk overlevelse, og en reduksjon av stamcelletransplantasjon etter introduksjonen av TKI. Resultatene støtter teorien om at andregenerasjons TKI genererer en dypere molekylær respons raskere enn førstegenerasjons TKI. Vi kan konkludere med at bruk av andregenerasjons TKI kan føre til seponering og TFR hos flere pasienter, men mer forskning må til for å undersøke om det fører til høyere TFS. Resultatene taler for at seponeringsforsøkene på St. Olavs hospital har en lignende suksessrate som internasjonale studier. Majoriteten av seponeringsforsøkene i denne studien fulgte gjeldende retningslinjer. Dersom de ikke fulgte retningslinjene var det valide grunner til å avvike i de fleste tilfellene. | |
| dc.description.abstract | Chronic myeloid leukemia (CML) is a clonal stem cell disease and was originally fatal until the introduction of tyrosine kinase inhibitor (TKI) in the early 2000s. In 2010 the STIM-study established treatment free remission (TFR), which means remission of disease without ongoing treatment. Since 2016, discontinuation of TKI has been included in the Norwegian national guidelines for CML. The purpose of this research paper is to maintain the database of CML-patients and to quality assure the TKI-discontinuation attempts at St. Olavs hospital. Survival and allogeneic hematopoietic stem cell transplantation (aHSCT) after the introduction of TKI, and differences between second- and first-generation TKIs regarding molecular response and treatment-free survival (TFS), are also addressed. The study is an anonymized retrospective systematization of follow-up and treatment results of CML-patients at the Dept of Hematology at St. Olavs hospital. The data collection was done by viewing 77 patients’ medical records diagnosed with CML 1996-2015, the analyses were done by IBM SPSS.
The eight-year overall survival was 50.0% and 79.6%, and the eight-year CML-specific survival was 62.9% and 93.5%, for the pre-TKI and TKI era respectively. Only three of 14 deceased in the TKI era died due to CML, and none received aHSCT. Within 12 months a cumulative proportion of 22.0% with first-generation TKI, and 50.0% with second-generation TKI, had achieved MR4. After TKI-discontinuation, the TFS was 65.4% at 6 months and plateaued on 48.5% at 12.0 months. The TFS plateaued at 60.6% at 6.2 months for second-generation TKIs, and 39.0% at 12.0 months for first-generation TKI. 13 of 27 patients relapsed, all within 12 months. All regained ⩾ MMR after relapse.
There was a large and significant improvement in overall- and CML-specific survival, and a reduction in aHSCT after the introduction of TKI. The results support the theory that second-generation TKIs generates deeper molecular response faster, than first generation TKI. We can conclude with that the use of second- instead of first-generation TKI, can possibly lead to TKI-discontinuation and TFR in more patients, however further research is needed to investigate if it leads to higher TFS. Based on the results we can advocate that TKI-discontinuation at St. Olavs hospital had a similar success rate as international studies. The majority of the discontinuation attempts in this study followed current guidelines, if not, there were valid reasons to deviate in most cases. | |
