Repressive Covid-19 restrictions and protest

Abstract

Covid-19 pandemien har gitt politiske myndigheter unike muligheter til å vedta ny lovgivning og innføre restriksjoner. Dessverre har dette ført til økt nivå av undertrykkelse i flere stater. Covid-19 restriksjoner har blitt håndhevet med vold, selektivt utført på opposisjonen og på visse grupper, og blitt brukt til å begrense mediefriheten. Jeg argumenterer for at slike undertrykkende Covid-19 restriksjoner har en høyere sannsynlighet for å bli ansett som legitim av befolkningen og dermed ikke aktivisere mikromobiliseringsprosesser, noe som burde føre til en nedgang i protester. Jeg konstruerer et datasett som inneholder 109 land og 49 ukentlige tidsenheter, som tillater meg å analysere effekten undertrykkende Covid-19 restriksjoner har på protestnivået. Jeg finner robuste bevis som indikerer at Covid-19 restriksjoner som diskriminerende undertrykker visse grupper, fører til en signifikant nedgang i antall protester i autokratiske land.

The Covid-19 pandemic has offered political authorities unique possibilities to pass new legislation and implements restrictions. Unfortunately, in several states, this has led to increased levels of repression. Covid-19 restrictions have been violently enforced, selectively enforced on the opposition and on certain groups, and used to limit media freedom. I argue that such repressive Covid-19 restrictions have a higher chance of being viewed as legitimate by the public and thus not activating micro-mobilization processes, which should lead to decreased levels of protest. I construct a dataset containing 109 countries and 49 weekly time units, enabling me to analyse the effect repressive Covid-19 restrictions have on the level of protest. The results show robust evidence suggesting that Covid-19 restrictions, which discriminatively represses certain groups, significantly decrease the level of protest in autocratic countries.