En undersøkelse av hvilken innvirkning og effekt motiverende intervju kan ha i behandlingsforløpet til klienter med opiat- og/eller alkoholavhengighet -En litteraturstudie om terapeutisk tilnærming i recovery-orientert praksis, basert på nyere forskning

Abstract

Sammendrag

Hensikt: Få innsikt i innvirkning og effekt av motiverende intervju (MI) i recovery-orientert praksis. Det er relevant for forståelsen å kartlegge hva som kan styrke klientens prognose for bedring under og etter rehabilitering. Formålet er å belyse metodens funksjon som behandlingsmetode og undersøke metodens etterprøvbarhet og evidens.

Metode: Dette er en litteraturstudie med fem artikler har til hensikt å belyse problemstilling. I tillegg til de utvalgte artikler er relevant pensum og faglitteratur benyttet for å underbygge artiklene

Resultat: MI viser best effekt i kombinasjon med annen psykoterapi og som oppstartsbehandling (tidlig intervensjon). Artiklene viser at MI som ledd i recovery-orientert praksis og i substituttbehandling kan være en motivasjonsfaktor til å oppsøke og gjennomføre behandling. Metoden viser motstridende resultater på både kort- og langtidseffekt.

Drøfting: Det er ikke alle som er mottakelige for MI. I diskusjonen drøftes resultater av MI-intervensjon og i hvilken kontekst terapien har effekt. Det understrekes at klientens psykiske helse, motivasjon og timing er avgjørende for å vurdere MI som metode. Klientens helsetilstand ved MI-intervensjon er relevant for utfallet av intervensjon. MI-terapeut bør ha kjennskap til rusavhengighet, rusens virkning og abstinensbehandling før beslutning om MI-intervensjon. Det kreves kartlegging og observasjon av atferd hvis MI skal vurderes som del av et behandlingsopplegg.

Konklusjon. Brukermedvirkning og autonomi blir ivaretatt med MI, hvis fagpersonell utfører metoden riktig. Tjenesteyter kan oppleve å bli en bedre samtalepartner som lytter mer aktivt og skaper et godt grunnlag for videre miljøterapeutisk arbeid. Medmenneskelighet, empati og god samtalekompetanse er viktige særtrekk for å kunne lykkes med metodebruk i recovery. I artiklene fremheves den indre motivasjonen som en fundamental faktor for å kunne stå i behandling og ettervern.

Nøkkelord: Recovery-orientert praksis, relasjonskompetanse, kompetanseheving, rusavhengighet, psykoterapi og motiverende intervju

Abstract

Background This literature study is taking a closer look into personal interventions, basically motivational interview as a method for lifestyle change.

Aims Exploring how the Motivational Interview (MI) method applied during the recovery-process can strengthen the client's prognosis for improvement during and after rehabilitation.

Design (method) Five research articles were found through searches in different databases. The articles were analyzed and some themes were highlighted to create a broader understanding of the topic.

Findings The articles refer to the lack of research and results based on empirical experiences in the field. In addition, it emerges that healthcare professionals have insufficient knowledge of motivational interview and drug abuse.

Discussion Research shows that MI can be a good way to explore patients' motivation for further behavioral therapy. It is very interesting results about how the MI method shows great results combined with other therapeutic interventions, but is not preferred as method in a longer time perspective.

Conclusion Not every patient is susceptible to MI. It is emphasized that parameters such as client's mental health, motivation and recovery process timing are significant to evaluate MI as a method.