Norsk liberal-muslimsk feminisme En analyse av boken Skamløs

Abstract

I 2017 ga forfatterne Amina Bile, Nancy Herz og Sofia Nesrine Srour ut boken Skamløs. Boken var et resultat av et «opprør» mot negativ sosial kontroll, og hadde hatt lang oppvarming i deres aktivisme, i form av kronikker, debatter og foredragsvirksomhet. Den bidro til å sette opplevelser med negativ sosial kontroll på dagsordenen i Norge, samme år som regjeringen kom med sin Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (Justis- og beredskapsdepartementet 2017).

Forfatterne kaller opprøret sitt for en feministisk kamp. I denne oppgaven gjør jeg en tekstanalyse av Skamløs, med det formål å undersøke hvilken feminisme den kan synes å uttrykke. Jeg benytter Nigel Edleys (2001) diskursanalytiske verktøykasse som min analytiske tilnærming, med utgangspunkt i begrepene fortolkningsrepertoar og ideologisk dilemma. Analysen resulterer i to fortolkningsrepertoarer, hvor det første kalles Hva består negativ sosial kontroll av, og hvordan utøves den?, som tar for seg hvordan forfatterne fremstiller kontrollen. Det andre repertoaret kaller jeg Hva vil forfatterne?, hvor jeg skriver frem hva forfatterne kan forstås å ville oppnå med opprøret. Her finner jeg også et ideologisk dilemma knyttet til forfatternes mål om økt frihet og samtidig ivareta respekt for sine familier og oppvekstmiljøer.

Med de to fortolkningsrepertoarene som utgangspunkt skriver jeg frem en ny feminisme jeg kaller for skamløsfeminismen. I det siste analysekapittelet ser jeg denne i lys av norske feminismer og feminismer med opprinnelse i muslimske miljøer, for å forankre den i feministisk teori.

Hovedfunnene viser at negativ sosial kontroll består av føringer for ærbarhet, påkledning, seksualitet og kjærlighet, og at individets valgfrihet innskrenkes til fordel for oppvekstmiljøets interesser. Jeg leser frem hvordan forfatterne ønsker å fri seg fra disse normene gjennom å identifisere et frihetsideal der målet er økt individuell frihet. Innenfor dette frihetsidealet ligger det krav knyttet til klær, sex og informasjon om psykisk helse. Skamløsfeminismen legger dette til grunn for økt frihet, men vil også ta hensyn til sin familie og sitt oppvekstmiljø i prosessen. På bakgrunn av dette finner jeg at skamløsfeministene både har et liberalfeministisk og et muslimfeministisk grunnsyn, der frihetsidealet og mål om å forene konservative religiøse miljøer og et sekulært samfunn er nøkkelpunkter.

In 2017, the authors Amina Bile, Nancy Herz and Sofia Nesrine Srour published the book Skamløs («Shameless»). The book was a result of their «rebellion» against negative social control, due to their activism in forms of reader’s letters in newspapers, debates and lecture business, and contributed to put experiences with negative social control on the agenda in Norway. This happened in the same year as the government published its Plan against negative social control, forced marriage and gender mutilation (Justis- og beredskapsdepartementet 2017).

The authors claim that their rebellion is anchored in feminism. My aim for this thesis is to do a text analysis of Skamløs, with the purpose of analyzing which feminism the book seems to express. I use the terms interpretative repertoire and ideological dilemma from the discourse analytic toolbox of Nigel Edley (2001) as my analytical approach. This results in two interpretative repertoires. The first is called What does negative social control consists of, and how is it performed?, which shows what the authors position themselves against. The second is called What do they want?, which focuses on what the authors want to achieve with their rebellion. This repertoire consists of an ideological dilemma, which is linked to achieving the main goal (increased individual freedom) and respecting families and local communities during the process.

Using the two interpretative repertoires as a base, I am introducing a new type of feminism called skamløsfeminismen («the shameless feminism»). In the last analytical chapter, I will compare this feminism with other feminisms in a Norwegian and global context.

My main findings show that negative social control consists of «guides» for dimensions of honorability, clothing, sexuality and love, and that individual freedom is restricted for the benefit of the local community and its interests. The main goal of skamløsfeministene («the shameless feminists») is increased individual freedom, through requirements for clothing, sex and information about mental health, but also to maintain respect for their families and their culture. With this as a base I will argue that skamløsfeministene is both liberal and Muslim feminists, whereas the ideal of freedom and a goal of uniting conservative religious circles and a secular majority society are key points.