Show simple item record

dc.contributor.advisorAsimakopoulos, Alexandros
dc.contributor.advisorArp, Hans Peter
dc.contributor.advisorVarela, Gabriela Castro
dc.contributor.advisorBatey, Frank
dc.contributor.authorGrandum, Aslak Dypbukt
dc.date.accessioned2021-10-03T16:42:47Z
dc.date.available2021-10-03T16:42:47Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:77798433:14129042
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2787289
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractI denne studien ble et bredt utvalg bestående av 31 forskjellige PFAS kvantifisert i filter- og slamprøver fra avløpsrenseanlegg i Norge. Metoden var UHPLC-MS/MS (ESI-) med faststoff-væske ekstraksjon og SPE for rensing. iLOQer spente fra 0.01 til 5.0 ng/L, og mLOQer fra 0.5 til 25 ng/g. Ioniserings undertrykkelse ble sett for de fleste analyttene. Mediansummen av 31 PFAS var 703 ng/g tørrvekt, noes om er høyere enn tidligere funnet i Norge. Kortkjedete PFAS og erstatninger ble ofte detektert, noe som indikerer støtte for et skifte fra langkjedete PFAS til PFAS med kortere kjedelengde og Eter-PFAS alternativer. PFOA ble funnet i høye konsentrasjoner i 16 av 20 slamprøver egnet for jordforbedringsprodukt. Effektiviteten av anarobisk fordøyning og termisk hydrolyse på fjerning av PFAS ble beregnet. Resultatene antyder at dagens praksis ikke fjerner PFAS I tilstrekkelig grad. Estimert masse av PFAS som slippes ut i miljøet gjennom slamdisponering ble beregnet. Et total på 40.8 kg blir potensielt sluppet ut i miljøet årlig via slamdisponering i Norge. Dette sammen med konsentrasjoner funnet i prøvene indikerer at det er høy risiko for forurensning av overflate- og grunnvann, eller avlinger gjennom slamdisponering. Nåværende behandling av avløpsvann fjerner ikke PFAS og disponeringen av slam resirkulerer PFAS tilbake til miljøet, hvor de kan gå inn i eksponeringsveier. Det er behov for strengere regulering, mer overvåking og bedre forvaltning for å disponere kloakkslam på en bærekraftig måte.
dc.description.abstractIn this study a wide array consisting of 31 different Per- and Polyfluoroalkyl substances were successfully quantified in filters and solid sludge samples from wastewater treatment plants in Norway. The method of choice was UHPLC-MS/MS (ESI-) with liquid-solid extraction and SPE clean-up. iLOQs ranged from 0.01 to 5.0 ng/L, and mLOQs from 0.5 to 25 ng/g. Ionisation suppression was exhibited for most analytes. The median sum of 31 PFAS was 703 ng/g dry weight, which is higher than previously found in Norway. Short-chain PFAS and replacements were frequently detected supporting that there is a shift from longer-chain PFAS to short-chain and Ether-PFAS alternatives. PFOA was found in high concentrations in 16 of 20 biosolid samples. Removal efficiencies of anaerobic digestion and thermal hydrolysis were calculated and suggests that current management practices are not sufficiently removing PFAS. Estimated mass loads for PFAS potentially emitted to the environment through sludge disposal were calculated. A total of 40.8 kg may be released annually through sludge disposal in Norway. This together with concentrations found in samples indicate that there is a high risk of polluting surface and ground waters or crops through sludge disposal. Current WWTP treatment does not remove PFAS and disposal of sludge may serve to just re-cycle PFAS back into the environment where it may enter exposure routes. There is a need for stricter regulation, more monitoring and better management in order to dispose sewage sludge in a sustainable manner.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleThe Presence of Per- and Polyfluorinated Alkyl Substances (PFAS) through Different Wastewater and Sludge Treatment Facilities in Norway
dc.typeMaster thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record