| dc.description.abstract | Hensikten og formålet med min oppgave har vært å undersøke prosessen knyttet til fornyelsesplanlegging i Forsvarsbygg. Jeg har ønsket å finne ut om det er tiltak som kan forbedre kvaliteten til planprosessen og selve planen. I tillegg har jeg ønsket å avdekke om det er mulig å oppnå de krav som Forsvarsdepartementet stiller vedrørende bygningsmassens tilstand, sett i lys av de årlige bevilgninger til fornyelse av denne.
Årlige investeringer i eiendommer, bygg og anlegg i forsvarssektoren er betydelige. Derfor er dette spørsmål som vil kunne være av stor interesse å vite svaret på. Både for eier, bruker og forvalter vil det kunne være interessant å vite om ressursene utnyttes på en best mulig måte.
Som metode har jeg benyttet et casestudie i Forsvarsbygg med bruk av både kvalitative og kvantitative data. Til informasjonsinnsamlingen har jeg valgt å benytte intervju med intervjuguide, der selve intervjuene ble gjennomført i en semistrukturert form. Jeg har gjennomført intervju av både bruker- og forvaltersiden. På brukersiden har jeg intervjuet de ansvarlige stabsoffiserene innen fagområdet eiendom, for henholdsvis Luftforsvaret og Heimevernet. På forvaltersiden har jeg intervjuet fire sentrale personer, henholdsvis en fra Forsvarsbygg Utleie sentralt og tre fra Forsvarsbygg Utleie lokalt. I tillegg til intervju har jeg benyttet dokumentgjennomgang og bruk av interne systemer og data i Forsvarsbygg. Jeg har hatt en stor fordel gjennom veldig god tilgang til interne dokumenter og data.
Oppgavens funn viser at det er flere tiltak som kan anbefales for å kunne bedre kvaliteten på planprosessen og selve planen knyttet til fornyelsesplanlegging.
Konkret vil jeg anbefale at:
• Det iverksettes tiltak om kompetanseheving for verdibevarere.
• Det bør også utredes nærmere om enkelte markedsområder faktisk mangler kapasitet til å ivareta fornyelsesplanlegging godt nok, og om nødvendig iverksette tiltak.
• Videre må kommunikasjon og samarbeid bli bedre både internt i Forsvarsbygg og mellom Forsvarsbygg og Forsvaret, sentralt som lokalt. Konkrete tiltak her kan være informasjon via elektronisk post samt samhandlingsmøter.
• FB Utleie sentralt bør iverksette tiltak for bedre kontroll og oppfølging av markedsområdenes utfylling av behovsskjemaer. Videre anbefales det å vurdere om malen for behovsskjema skal endres. Egne felt for alternativsvurderinger, tilpasningsdyktighet og helhetlige gjennomføringsplaner anbefales vurdert å ta med i behovsskjema.
• Funn i oppgaven viser at en del vedlikeholdstiltak fremmes som fornyelse og flere tiltak, i tillegg til kompetanseheving, anbefales iverksatt dersom man ønsker å unngå dette. Blant annet bør det være bedre kontroll og oppfølging av at føringer og oppdrag etterkommes. Det må arbeides for at reell kostnadsdekkende leie innføres.
• Det anbefales at FB Utleie sentralt iverksetter tiltak for bedre oppfølging og kontroll av at prioritetskriterier følges og at konsekvensbeskrivelser forbedres.
Oppgavens funn viser også at Forsvarsdepartementet ikke setter av tilstrekkelige midler til fornyelse, dersom målet skal være å opprettholde bygningsmassens tilstand. Midler disponert til fornyelse siden Forsvarsbygg ble etablert i 2002, har hele tiden vært mindre enn både teoretisk behov og det nivå som er beskrevet i Forsvarsdepartementets retningslinjer for eiendommer, bygg og anlegg. Slik situasjonen er per dags dato, viser oppgaven at for lite midler settes av til både vedlikehold og fornyelse av bygningsmassen. Resultatet er, som funnene viser, at tilstanden til bygningsmassen blir dårligere.
Forsvarsbygg Utleie stiller ikke krav til at alternativsvurderinger og bruk av LCC-beregninger skal utføres for fornyelsestiltak i konseptfasen. Det er imidlertid krav om at dette skjer i neste omgang. Denne oppgaven har som nevnt kun vurdert fornyelsesplanlegging i konseptfasen. | nb_NO |
