Bærekraft innen behandling av lakselus i norsk lakseoppdrett

Abstract

I denne oppgaven blir de kjemiske behandlingsmidlene azametifos, deltametrin, cypermetrin, hydrogenperoksid og ferskvann, i tillegg til de mekaniske systemene lukkede merder, havmerder og landsbaserte lukket inneslutnings-system, vurdert som behandlingsmetoder mot lakselus. Metodene blir vurdert gjennom et bærekraftig perspektiv og på hvor godt de ivaretar laksens velferd. Eksport av laks er Norges nest største næring etter olje og gass, og lakselus er denne næringens største problem. Selv om oppdrettslaks har et mindre karbonavtrykk enn annen proteinproduksjon, har kjemiske behandlingsmidler en skadelig effekt på arter utenfor målgruppen. Mekaniske systemer har derimot potensialet til å være et mer bærekraftig alternativ. For å sikre en bærekraftig utvikling innen norsk lakseoppdrett burde de mekaniske systemene utvikles for å redusere behovet for skadelige kjemiske behandlingsmidler.

In this thesis, the chemical treatment agents azamethiphos, deltamethrin, cypermethrin, hydrogen peroxide and freshwater, in addition to the mechanical systems closed cages, sea cages and land-based closed containment system, are considered as treatment methods against salmon lice. The methods are assessed through a sustainable perspective and on salmon welfare. Salmon exports are Norway's second largest industry after oil and gas, and salmon lice are this industry's biggest problem. Although farmed salmon have a smaller carbon footprint than other protein production, chemical treatment agents have a detrimental effect on non-target species. Mechanical systems, on the other hand, have the potential to be a more sustainable alternative. To ensure sustainable development in Norwegian salmon farming, the mechanical systems should be developed to reduce the need for harmful chemical treatment agents.