Kvikksølv forurensing i naturlig vann, med hovedvekt på elvesystemer.

Abstract

Kvikksølv er det mest flyktige av de forurensende tungmetallene, og kommer, hovedsaklig, fra industri, vulkaner og avfallskilder. Det blir enten transportert direkte til elver, eller indirekte via atmosfæren som luftpartikler. Elver har mulighet til å spre kvikksølvet lettere enn andre systemer for vann. Når kvikksølvet kommer i vannet så er største trusselen at organisk kvikksølv kommer inn i fisker, som kan gå videre og bli spist av mennesker. Om dette skjer så vil det føre til angrep på mange biologiske systemer i menneskekroppen, som for eksempel sentralnervesystemet. De største effektene kvikksølv har i elvesystemer er at det kan omdannes til organisk kvikksølv, som er den giftigste versjonen av kvikksølv. Dette blir tatt opp av mindre organismer, og kan til slutt ende opp med å bli tatt opp i menneskekroppen. Utslipp av kvikksølv er en stor kilde for norsk natur, og i løpet av de siste 30 årene har det totale utslippet gått kraftig ned.

Mercury is the most volatile between the polluting heavy metals, and its origin is mainly from industry, volcanoes and waste sources. It is either transported directly to rivers, or indirectly by the athmosphere as air particles. Rivers can spread the mercury easier than other forms for water. When mercury enters the water, the biggest threat is organic mercury that enters fish, that later can end up being eaten by humans. If this happen, then it will lead to attack on different biological systems, for example the central nervous system. The biggest effects that mercury has in rivers are that it reacts into organic mercury, the most poisonous version of mercury. This is taken in by smaler organism, and later taken up in the human body. Mercury emissions is a big source of mercury for the norwegian nature, and in the last 30 year, the global emission have sunk.