| dc.description.abstract | Offentlige kontorbygninger rommer mange arbeidsplasser og bygningene skal
være et tjenestested, veiledningssted, har kontrollfunksjoner og i noen tilfeller
også et sted for planlegging og gjennomføring av samfunnsoppgaver. Samfunnet,
slik det fungerer i Norge i dag, har fortløpende oppgaver som må løses og disse
oppgavene er lagt til virksomheter i de offentlige kontorbygningene. Det
interessant å se nærmere på utviklingen av kontorbygg, hvordan de er utformet,
hvordan de fungerer og hva de signaliserer ovenfor samfunnet. Mange av de
offentlige kontorbygningene er oppført for flere tiår siden. Det er ikke alltid at det
er tatt høyde for å tilrettelegge for ny teknologi eller tidsmessige endringer for
virksomhetene.
Brukskvalitet er et tema som er stadig omtalt innen eiendomsforvaltning og utviklingen. Kort fortalt er brukskvalitet samspillet mellom organisasjon,
teknologien og bygningen, og er delt inn i tre elementer: effekt, effektivitet, og
tilfredshet. Det er i liten grad gjort studier på hvordan brukskvalitet opptrer i
offentlige bygninger. Bidrar bygningen til å fremme eller hemme de
arbeidsoppgaver som virksomheten er pålagt til å gjøre?
Tradisjonelle cellekontorløsninger har vært den mest valgte kontorplassløsningen
for offentlige kontorbygninger. Løsningen for kontoretableringer for tradisjonelle
cellekontorer fikk gjennombrudd rundt 1897-99 og har over lengre tid ikke vært
endret i særlig grad. I dag er det blitt valgt enkelte bygg med andre
kontorløsninger, der løsning med åpne kontorlandskap er blitt gjennomført. For
disse bygningene knyttes det også opp en interesse for hvordan brukskvalitet
oppnås der.
Teknologiens inntog utfordrer bygningen i deres brukskvalitet. Gjennom den
teknologiske utviklingen, har virksomhetene tatt i bruk stadig flere tekniske
innretninger til hjelp for å få gjennomføre offentlige oppdrag. Det kan spesielt
nevnes telefonen og datamaskiner, som i dag vi ikke kan være foruten.
Kommunikasjon og tilgjengelighet er nødvendig i virksomhetenes verden.
Det har også blitt gjennomført organisatoriske forandringer i takt med stadig
nyere og flere teknologiske innretninger. Virksomhetene som før hadde
skrivestuer, har i dag andre støttefunksjoner tilgjengelig.
Masteroppgaven tar for seg studier av til ulike konsepter i offentlige kontorbygg,
og drøfter konsekvensene av disse med tanke på brukskvalitet.
Problemstilingene som jeg har satt for meg, er tredelt. Jeg ønsker først å vurdere
hvilke faktorer som hemmer eller fremmer virksomheten i henholdsvis
tradisjonelle cellekontorer og åpne løsninger. Neste forhold jeg vil se på er
hvordan brukerne oppfatter at bygget bidrar til måloppnåelse hos den enkelte
virksomhet. Den siste problemstillingen jeg ønsker å se på er hvilke konsept med
hensyn til kontorutforming som er egnet i en offentlig virksomhet.
Målsetningene jeg har satt meg er todelt. Jeg vil studere hvordan utformingen av
kontorløsninger virker inn på brukskvalitet hos to sammenlignbare virksomheter i
to ulike offentlige bygninger. Hvordan hemmes eller fremmes virksomhetene av
de fysiske omgivelsene? Er det likheter eller ulikheter i forhold til brukskvalitet
ved virksomhetene?. Og tilslutt vil jeg gi en drøftning om betydningen av disse
ulikhetene og likheten med hensyn på virksomheten sine oppgaver og
målsetninger.
Litteratur som danner bakteppe for studiet mitt er hentet fra nasjonale rapporter,
en internasjonal rapport, bøker, artikler og internettside. I tillegg skal jeg bruke
USE-tool i oppgaven. USE-tool er et systematisk metodeverktøy som er delt inn i
en fem - trinns modell utviklet av NTNU og SINTEF, Trondheim. Det tas i bruk
intervjuer av ledelse og brukere ved virksomheten. Med brukere menes i dette
tilfellet de ansatte i virksomheten. Det legges også opp for observasjon ved hjelp
av gå-tur der informantene skal observere forhold på fire utvalgte stoppestedene.
Mitt tema for gå-turen var attraktivitet. Temaet ble valgt fordi det gir et konkret
bilde for informanten og informanten kan sette seg lettere inn i sin begrunnelse av
attraktivitet. Attraktivitet kan i denne sammenheng knyttes til samspillet mellom
bygningen, teknologien og virksomheten.
I studiet mitt kom jeg fram til forhold som hemmer eller fremmer virksomhetenes
måloppnåelse. For tradisjonelle cellekontorløsninger kan jeg nevne begrensningen
i endringsmuligheter som en hemmer for virksomheten. For kontorbygg med åpne
løsninger kan jeg nevne innemiljø som ikke fullt er tilfredstillende for brukerne,
dette hemmer virksomheten i sine daglige gjøremål. Det er interessant å se at
begge informantgrupper er tilfredse med støttefunksjonene og hvordan de brukes,
og i dette studiet er det funnet likheter mellom de to casene for å fremme til
verdiskaping.
Kapittelet med konklusjoner og anbefalinger viser vurderingene mine ut ifra
ståstedet jeg har i den tiden da oppgaven ble gjennomført. Med ståsted er det tatt i
betraktning oppgavens avgrensning og omfang. | nb_NO |
