Kropp og trening i et selvbestemmelsesteoretisk perspektiv

Abstract

Kroppspress fremheves som en utfordring i idretten og for mange ungdommer. Strategier for å takle presset og opparbeide et sunt forhold til kropp og mat inngår som viktige temaer både i idrettsforbundet og læreplanen i skolen. Kroppspress knyttes gjerne til sammenligning med andre, internalisering av samfunnets kroppsideal og utvikling av kroppsmisnøye. Kroppsmisnøye innebærer å ha et negativt kroppsbilde, og kan beskrives som en opplevelse av avvik mellom ens egen kropp og et kroppsideal. Dette kan føre til restriktiv spising og endret treningsmønster i håp om å imøtekomme kravene om en slank og veltrent kropp. Hensikten med denne studien er, med utgangspunkt i selvbestemmelsesteori (SDT), å undersøke hvorvidt motivasjon for å trene har sammenheng med kroppsmisnøye i en gruppe ungdommer som trener mer enn gjennomsnittet for aldersgruppen.

Studien er basert på en spørreundersøkelse med 349 respondenter i alderen 16-19 år. Analysen er gjort ved hjelp av lineær regresjon. Denne viser at frustrasjon av grunnleggende psykologiske behov på trening har positiv sammenheng med kroppsmisnøye. Samtidig ser det ikke ut til at tilfredsstillelse av behovene har sammenheng med kroppsmisnøye, mens selvbestemt motivasjon har negativ sammenheng med kroppsmisnøye. Internalisering av tynt kroppsideal forklarer i størst grad variasjonene i kroppsmisnøye, og denne effekten er sterkere for jenter. Internalisering av muskuløst kroppsideal har derimot ingen sammenheng med kroppsmisnøye. Det ser også ut til at treningshyppighet på treningssenter kan bidra til noe økt kroppsmisnøye, mens denne sammenhengen ikke er funnet for treningshyppighet i den organiserte idretten.

Frustrasjon av grunnleggende psykologiske behov og kontrollert motivasjon bidrar til nedsatt psykologisk funksjon. Denne studien foreslår kroppsmisnøye som del av de potensielle konsekvensene. Sosiale miljøer kan påvirke individers kroppsbilde så vel som deres opplevelse av selvbestemmelse og hvorvidt psykologiske behov støttes eller frustreres. Dette har implikasjoner for det sosiale miljøet der ungdommer trener og er i fysisk aktivitet, og bør reflekteres over blant trenere, instruktører og lærere.

Body pressure is highlighted as a challenge both among adolescents in general and in sports. Various strategies to cope with the pressure and to build a healthy body image are included as important topics in both the Norwegian sports Confederation of Sports and the Norwegian curriculum. Body pressure is associated with comparison with others, internalization of appearance ideals and development of body dissatisfaction. Body dissatisfaction involves having a negative body image and can be described as a perception of discrepancy between one’s own body compared to a body ideal. This may lead to restrictive eating and altered exercise patterns in hope of meeting the demands of a thin and fit body. The aim of the present study is, based on self-determination theory (SDT), to examine whether the motivation to exercise is related to body dissatisfaction in a group of adolescents who exercises more than the average for the age group.

Questionnaires were filled out by 349 participants from 16-19 years of age. Linear regression analyses were used. Results showed that frustration of basic psychological needs when exercising was positively associated with body dissatisfaction. However, satisfaction of needs does not seem to be associated with body dissatisfaction. In contrast, relative self-determination was negatively associated with body dissatisfaction. Of the variables studied, internalization of a thin body ideal explained most of the variance in body dissatisfaction. This effect was stronger for girls compared to boys. In contrast, internalization of a muscular body image was not related to body dissatisfaction. Furthermore, frequency of exercise at the gym may contribute to increased body dissatisfaction. However, this association between frequency of exercise and body dissatisfaction was not found in organized sports.

Frustration of basic psychological needs and controlled motivation contribute to impaired psychological functioning. Results in the present study suggests that body dissatisfaction may be one of the potential consequences. Social environments may affect individuals body image as well as their perception of self-determination and whether psychological needs are being supported or frustrated. This has implications for the social environments where adolescents are exercising and are physically active, and should lead to awareness among coaches, instructors and teachers.