Undervisning om menstruasjonssyklusens betydning for treningskvalitet, prestasjoner og skaderisiko

Abstract

Som følge av en forskningstradisjon som i stor grad baserer seg på idrettsfysiologisk forskning av det mannlige kjønn, finnes det lite forskningsbasert kunnskap om kvinners respons på trening og hvordan hormonelle svingninger, som følge av menstruasjonssyklusen, påvirker treningen, treningskvaliteten, treningsutbyttet og idrettslige prestasjoner (Bludd, 2021). I skolen og på den idrettsfaglige studieretningen på videregående, skal elevene utvikle kunnskaper og holdninger de trenger for å mestre livene sine og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet (Utdanningsdirektoratet, 2013). Med inspirasjon i Banduras (1997, 2006) forventingsbegrep, og andre teoretiske begreper som nærhet og erfaringer, undersøker denne studien elever og læreres ønsker omkring undervisning om den betydning menstruasjonssyklusen har for trening, idrettslige prestasjoner og skader, og hvordan de ønsker at denne undervisningen skal gjennomføres. Studien baserer seg på et mixed methods forskningsdesign, hvor datamaterialet er innhentet gjennom en spørreskjemaundersøkelse blant elever på idrettslinja, og to gruppeintervju bestående av to og tre idrettsfaglærere i hvert intervju.

Resultater fra studien viser at verken guttene eller jentene i det kvantitative utvalget har tilstrekkelige kunnskaper om menstruasjonssyklusens betydning i et treningsperspektiv. Videre viser resultatene at kjønn er av stor betydning når det gjelder forventinger til undervisningen. Et fåtall av guttene (13%) ønsker å lære mer om tematikken, mens de fleste jentene (81%) ønsker slik læring. De ulike læringsforventningene blant kjønnene skaper pedagogiske utfordringer i klasserommet, i tillegg til at kunnskaper blant både guttene og jentene anses som viktig i forbindelse med fremtidig utdanning, yrke og samfunnsliv. Disse kjønnsforskjellene kan grunne i at guttene og jentene forholder seg til tematikken ulikt (Illeris, 2012), og at guttene ikke ser de samfunnsmessige mulighetene og behovene slik læring kan ha. Slike funn er komplementære med den kvalitative analysen, hvor det ble fremhevet at mannlige lærere kan oppleve det som vanskeligere å snakke med elevene sine om tematikken, særlig grunnet manglende nærhet i form av egenopplevde erfaringer.

Kunnskap og kompetanse på feltet fremtrer som en forutsetning for praktisering. Manglende innhold om menstruasjonssyklusen i læreplaner og sentrale fagbøker på idrettslinja, samt lærernes manglende egenkompetanse, er utfordringer som har kommet til syne i det kvalitative datamaterialet. Resultater av denne studien tyder på at en dialogbasert undervisning i klasserommet kan bidra til å bryte tabuet knyttet til menstruasjonssyklusen, og føre til at man kan snakke åpenhjertig om tematikken.

As a result of a research tradition that is largely based on sports physiology research on the male gender, there is little available research and knowledge on female’s response to exercise and how hormonal fluctuations, as a result of the menstrual cycle, affects exercise, training quality, training outcomes and athletic performance (Bludd, 2021). In school and at the sports education in upper secondary school, pupils develop knowledge and attitudes they need in order to participate in further lives, work and society (Utdanningsdirektoratet, 2013). Inspired by Bandura’s (1997, 2006) theory of expectations, and other theoretical perspectives, such as propinquity and experience, this study examines whether students and teachers wish for more knowledge about how the menstrual cycle can affect training, athletic performance and injuries, and how they wish this learning to be implemented. The study is based on a mixed methods research design, where the data is obtained through a questionnaire survey among pupils in sports education, and two group interviews consisting of two and three teachers in each interview.

Results from the quantitative material show that neither the boys nor the girls have sufficient knowledge of how the menstrual cycle can affect girls training outcomes. Furthermore, the results show that gender is an important consideration when it comes to expectations for classroom teaching. A few of the boys (13%) wanted to learn more about the topic, while most of the girls (81%) wanted such learning. The different learning expectations among the genders create pedagogical challenges in the classroom, in addition to the fact that knowledge among both boys and girls is considered important for future education, profession and community life. These gender differences can be explained due to how boys and girls relate to the topic differently (Illeris, 2012), and that the boys do not relate to the social opportunities and needs that such learning can have. These findings are complementary to the qualitative analysis, where the male teachers found it more difficult to talk to their students about the topic, especially due to a lack of personal experiences with the menstrual cycle.

Nonetheless, teachers’ knowledge and competence in this field appears as a prerequisite for practice. Lack of content about the menstrual cycle in the curriculum and textbooks, as well as the teachers’ lack of competence, are challenges that has occurred in the qualitative data material. Results of this study suggest that a dialogue-based classroom teaching is beneficial for breaking the taboo associated with the menstrual cycle, as well as it leads to one being able to talk openly about the topic.