Populisme på Facebook. En casestudie av Trygve Slagsvold Vedum og Sylvi Listhaug, med data fra 2017-2021

Abstract

Populisme i Norge brukes ofte som et skjellsord mot andre politikere eller politiske standpunkt, og anses ofte som en dikotomi mellom folket og elitene. Sosiale medier kan gi politikere muligheter til å nå velgere og mennesker på en annen måte enn gjennom de tradisjonelle kanalene som gjerne benyttes til å fronte populistisk kommunikasjon. Sosiale medier har blitt en viktig kanal for politikere til å publisere synspunkter i politiske saker, og gjør det mulig å nå ut til potensielt mange flere nye velgere.

Tema for denne masteroppgaven er hvordan populisme gjennom politisk kommunikasjon kommer til syne på Facebook, og hvilke faktorer som kan påvirke nettopp dette. Problemstillingen som skal besvares er: I hvilken grad, og på hvilken måte bruker norske politikere populisme på Facebook? Hvordan kan ulik politisk tilhørighet påvirke dette?

For å besvare problemstillingen har jeg gjennomført en casestudie med kvantitativ innholdsanalyse som metode. Jeg har tolket og kodet tekstinnhold fra 1527 Facebookstatuser fra politikerne Trygve Slagsvold Vedum og Sylvi Listhaug, fra 1. januar 2017 – 1. februar 2021. Med en detaljert kodebok er det blitt kodet hvordan populisme som kommunikasjonsform fremtrer på Facebook. Det er benyttet en operasjonalisering av populisme, der begrepet deles inn i fire kategorier; tom populisme (kun referanse til folket), elitekritikk, eksklusjon av utgruppe og komplett populisme (alle kategoriene kombinert). Dette danner en ramme for analysen og kodeboken.

Gjennom deskriptiv statistikk, krysstabeller og logistisk regresjon, finner jeg at det benyttes ulike former for populisme. Vedum benytter seg i størst grad av populisme det er referanse til folket, elitekritikk og har størst sannsynlighet for å benytte seg av komplett populisme. Dette siste funnet er motsatt av hva man teoretisk skulle ha forventet basert på Vedums politiske tilhørighet. Listhaug benytter seg i størst grad av eksklusjonspopulisme og tom populisme. Jeg tester også om populisme forekommer som en strategi i valgkampperioder og for politikere i opposisjon, men finner ikke støtte for dette innenfor rammeverket av de fire kategoriene

Populism in Norway may be used as an insult to other politicians or political positions, and is often considered a dichotomy between the people and the elites. Social media can give politicians opportunities to reach voters and people in a different way than through the traditional channels that are often used to front populist communication. Social media has become an important channel for politicians to publish views on political issues, and makes it possible to reach potentially many more new voters.

The theme of this master's thesis is how populism through political communication appears on Facebook, and what factors can influence this. The problem to be answered is: To what extent, and in what way do Norwegian politicians use populism on Facebook? How can different political affiliations affect this?

To answer the problem, I have conducted a case study with quantitative content analysis as a method. I have interpreted and coded text content from 1527 Facebook statuses from the Norwegian politicians Trygve Slagsvold Vedum and Sylvi Listhaug, from 1 January 2017 - 1 February 2021. With a detailed codebook, it has been coded how populism as a form of communication appears on Facebook. An operationalization of populism has been used, in which the term is divided into four categories; empty populism (reference to the people only), elite criticism, exclusion of outgroups and complete populism (all categories combined). This forms a framework for the analysis and the codebook.

Through descriptive statistics, cross-tabulations and logistical regression, I find that various forms of populism are used. Vedum makes the greatest use of populism, it is a reference to the people, elite criticism and is most likely to make use of complete populism. This latest finding is the opposite of what one would theoretically have expected based on Vedum's political affiliation. Listhaug makes the most use of exclusionary populism and empty populism. I also test whether populism occurs as a strategy in election campaigns and for politicians in opposition, but find no support for this within the framework of the four categories.