| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om hvilke erfaringer elever i folkehøgskolen har med sosial læring og utvikling av sosial kompetanse gjennom fysisk aktivitet i grupper. Problemstillingen som utforskes er: «Hvordan erfarer elever i folkehøgskolen at fysisk aktivitet i grupper kan bidra til utvikling av sosial kompetanse?» For å gi svar på dette har jeg benyttet meg av kvalitative forskningsintervju. Jeg har intervjuet åtte folkehøgskoleelever, som er fordelt på to folkehøgskoler skoleåret 2020/2021. Datamaterialet blir tolket i lys av Meads speilingsteori og sosialiseringsprosesser om hvordan individet og «selvet» utvikles i samspill med andre. Det teoretiske rammeverket inkluderer også en redegjørelse av begrepet sosial kompetanse, og et delkapittel om hvilken betydning kroppen og fysisk aktivitet har for menneskelig utvikling.
Mitt hovedfunn er at tidligere aktivitetsbakgrunn og erfaringer med idrett er avgjørende for om informantene vurderer fysisk aktivitet i grupper som en god arena for sosial utvikling. Dette skyldes blant annet at idrettens konkurranselogikk og prestasjonsfokus ofte er kroppsliggjort i oss. For elever med mye erfaring med idrett og annen aktivitet fremstår den fysiske aktiviteten som en naturlig arena der man kan utvikle sosial kompetanse i et uformelt samspill med andre mennesker. Mens for elever med mindre erfaring eller negative opplevelser med idrett og aktivitet, vil fokuset på konkurranse og prestasjon skygge over hvordan sosial kompetanse og sosiale ferdigheter kan utvikles. Uavhengig av fysisk aktivitetserfaring er elevene opptatt av trygghet i rammene rundt for å kunne utvikle seg sosialt.
I oppgaven utforsker jeg også betydningen av aktivitetskonteksten. Her skiller jeg mellom egenorganisert gruppeaktivitet og gruppeaktivitet organisert av en lærer. I den anledning ser jeg på signifikantes andre innflytelse, eksemplifisert med folkehøgskolelæreren. Elevene trekker frem læreren som en viktig person som kan bidra til sosial læring på ulike nivå. I tillegg ser jeg på betydningen av jevnaldrende, og flere av elevene fremhever fysisk aktivitet på folkehøgskole som en arena hvor de får autentiske læringserfaringer og trekker frem både muligheter og utfordringer som kan oppstå i dette samspillet.
Når det gjelder forståelsen av sosial kompetanse blant elevene erfares kompetansen som noe naturlig og iboende i oss, og som først blir synlig når kompetansen er mangelfull. Når elevene snakker om hvorfor sosial utvikling er viktig, trekker de frem viktigheten av sosial fungering på andre arenaer. Dette kan handle om ulike jobbarenaer, at sosial fungering er knyttet til sosiale relasjoner og at sosial kompetanse er utgangspunkt for utvikling av annen kompetanse. | |
| dc.description.abstract | The purpose of this master thesis is to expound on folk high school students’ experiences with social learning and development of social competence through physical activities in groups. The thesis question that is explored is: “How do students in folk high schools experience that physical activity in groups can contribute to the development of social competence?” To answer this, I have used qualitative research interviews of eight students situated at two different folk high schools in the school year of 2020/2021. The data is interpreted considering Mead’s symbolic interactionism and his perspective on the socialization process, that is, how the individual and the “self” develops in interaction with others. A description of the term ‘social competence’ is included, alongside a chapter about the importance of the body and physical activity in the development process.
The thesis’ main findings are that the students’ former experiences with physical activity and sports are central when considering whether physical activity is an adequate arena for social development. This is partly due to the embodied competitive logic of sports and the focus on performance. To the students with a lot of experience with sports and other activities, it appears that physical activity is a natural arena where they can develop social competence in informal interactions. For students who have less or negative experiences with sports and physical activity, the focus on competition and achievement will overshadow how social competence and social skills can be developed. Regardless of the students’ experiences with physical activity, dependable surroundings seem to be an important factor in their development process.
In this thesis I also explore the importance of the activity’s context: whether it is a self-organized physical activity, or if the activity is organized by a teacher. In this case, I consider the role of the significant others, exemplified with the folk high school teachers, who seem to be important persons who can contribute to social learning in students on different levels. The importance of peers is also considered. Several of the students in this study highlight folk high schools as an arena where they get authentic learning experiences, and they emphasize both opportunities and challenges that might occur in interaction with others.
The students seem to understand social competence as something natural and intrinsic, which will only appear when it is absent. When the students reflect on why social development is important, they highlight the importance of social functioning on other areas as well. The students emphasize social functioning in job settings, that social functioning is connected to social relations, and that social competence is a foundation for the development of other kinds of competencies. | |