Nybrottsarbeid, personvernutfordringer og forbud: En kvalitativ casestudie av framing av Smittestoppappen.

Abstract

I denne studien undersøkes framingen av den første versjonen av Smittestopp-appen, i pressemeldinger og nyhetsartikler fra mars til september 2020. Dette gjøres gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av pressemeldinger fra Folkehelseinstituttet og Datatilsynet, og artikler (nyhetsartikler og kronikker) fra Aftenposten, NRK og VG. Elleve temaspesifikke rammer blir identifisert: (1) app for digital smittesporing, (2) udemokratisk prosess, (3) appen er nybrottsarbeid, (4) appen har personvernutfordringer, (5) få hverdagen tilbake, (6) tjene penger på Smittestopp, (7) appen har for få brukere, (8) appen er dårlig (på ulike måter), (9) appen har nytteverdi, (10) appen bør forbys og (11) appen bør ikke forbys. Den store variasjonen i rammene tyder på at det var en mangfoldig offentlig debatt rundt appen. Funnene viser at det er stor forskjell i hvilke aktører som får ansvar for risiko- og fordelsevalueringer, og dette kommer an på hvilken ramme det er. Likevel er FHI og Datatilsynet de to aktørene som får ansvar for flest risiko- og fordelsevalueringer. Analysen viser også at det er variasjon mellom hvilke rammer de fem avsenderne bruker. FHI og Datatilsynet bruker generelt sett få rammer, men når de gjør det, er det rammer som støtter deres strategiske syn på appen. FHI ønsker ikke at appen skal forbys, mens Datatilsynet mener appen bør forbys. Alle de tre nyhetsmediene benytter rammen «appen har personvernutfordringer» mest. Dette tyder på at de har satt et kritisk og uavhengig søkelys mot appen, til tross for de strategiske rammene i pressemeldingene. Utviklingen av bruken av rammene over tid viser at framingen startet relativt positivt, men utviklet seg til å bruke rammer som hadde negativt fokus mot appen.

This study examines the framing of the first version of the Smittestopp app, in press releases and news coverage from March to September 2020. Through a qualitative content analysis, the press releases from the Norwegian Institute of Public Health (NIPH) and the Norwegian Data Protection Authority (NDPA) and articles (news articles and commentaries) from Aftenposten, Norwegian Broadcasting Corporation and VG are analyzed. Eleven theme-specific frames are identified: (1) app for digital infection tracing, (2) undemocratic process, (3) the app is groundbreaking work, (4) the app has privacy challenges, (5) get your everyday life back, (6) make profit of Smittestopp, (7) the app does not have enough users, (8) the app is bad (in various ways), (9) the app is useful, (10) the app should be forbidden and (11) the app should not be forbidden. The variation in the identified frames indicates that there was a diverse public debate around the app. The findings also show that there is a big difference in which actors are given responsibility for risk and benefit evaluations, and that this depends on the frame. Nevertheless, the NIPH and NDPA are given responsibility for most risk and benefit evaluations. The analysis also shows that there is variation in which frames the five actors use. NIPH and NDPA generally use few frames, but when they do so, the frames support their strategic vision on the app. NIPH does not want the app to be banned, while NDPA believes the app should be banned. The three news media use the frame «the app has privacy challenges» the most. This indicates that they have put a critical and independent spotlight on the app, despite the strategic framing in the press releases. The development of the use of the frames over time shows that the framing started out relatively positively, but evolved to using frames that had a negative focus on the app.