Samhandling og bruk av videoanalyse i trenerteam som verktøy for ferdighets- og prestasjonsutvikling i norsk herrefotball på toppnivå

Abstract

Denne masterstudien undersøker hvordan aktører i ulike norske trenerteam bruker og samhandler rundt videoanalyse for ferdighets- og prestasjonsutvikling. Toppfotballen er i stadig utvikling og blir dermed mer konkurranseutsatt, noe som fremhever viktigheten av bruk av digitale verktøy. På bakgrunn av dette inneholder også prosjektet trenerteamets betraktninger for hvordan videoanalyse brukes som læringsverktøy, kunnskapsoverføring gjennom språk, forståelse og rolle, samt hva et hensiktsmessig videoanalytisk produkt inneholder og kjennetegnes ved. Trenerperspektivet på disse temaene er lite undersøkt i norsk sammenheng. Datamaterialet er innhentet ved digitale, semistrukturerte intervju hvor totalt fire analytikere og trenere fra tre ulike klubber deltok.

Funnene viser at videoanalyse har fått en stor og viktig rolle for norske toppfotballklubbers hverdag, men det er forskjeller mellom klubbene på hvordan det samhandles og brukes. Ulike fremgangsmåter, metoder, kriterier, møtevirksomhet og forutsetninger er avhengig av klubbens ressurstilgang, i form av økonomi og tid. Forskjellene i samhandling begrunnes ved organisering og sammensetningen i trenerteamet, særlig med hensyn til roller og størrelse. De vanligste bruksområdene er relativt like som i toppfotballen ellers; lagets taktiske tilnærminger, individuelle spillerprestasjoner, samt motstanders styrker og svakheter. I et videoanalytisk perspektiv er det eget lag og spillere som får størst fokus, mens motstanderhensyn har lavest prioritet. I denne sammenheng er det relasjonelle ferdigheter som valgtaking og spilleforståelse som får mest oppmerksomhet.

Videoanalyse fremheves som et potensielt effektivt læringsverktøy, med mulighet for faktabaserte og konkrete tilbakemeldinger. Dette forutsetter en pedagogisk tilnærming, positivitet som feedback-regel og i tilpassede mengder for å sikre læringsinteresserte mottakere. Det overordnede målet med bruken defineres som prestasjonsutvikling på lags- og individnivå, ved å bruke positiv forsterkning for å få laget til å tenke likt om en felles spillidé. Kunnskapsoverføringen med videoanalyse ser ut til å være en av de fremste utfordringene, noe som fordrer et felles språk som sikrer forståelse mellom formilder og mottaker. Den generelle interessen og engasjementet for videoanalyse blant både spillere og trenere er varierende, noe som sannsynligvis påvirkes av kompetanse, erfaring og personlighet.

The purpose of this study is to investigate how coaches and analysts in various Norwegian coaching teams interact and use video analysis for skill and performance development. Football is constantly evolving and is increasingly exposed to competition, which emphasizes the importance of using technological tools. The project contains the coaching team's considerations about how video analysis is used as a learning tool, knowledge transfer through language, understanding and role, as well as what an appropriate video analytical product contains and is characterized by. There are few researches on these topcis from the coaching perspective in the Norwegian context. The data material was obtained through digital, semi-structured interviews in which a total of four analysts and coaches from three different clubs participated.

The findings show that video analysis is given a large and important role for the everyday life of Norwegian top football clubs, but there are differences between the clubs in how it is interacted around and how it is used. Different procedures, methods, criteria, meeting activities and prerequisites depend on the club's access to resources, in terms of finances and time. The differences in interaction are explained by the organization and composition of the coaching team, especially with regard to roles and size. The most common uses are relatively similar to top football elsewhere; the team's tactical approaches, individual player performance, as well as the opponent's strengths and weaknesses. From a video analytical perspective, it is the own team and players who are of most intereset, while the opponent have the lowest priority. In this context, it is relational skills such as choice and understanding of the game that receive the most attention.

Video analysis is highlighted as a potentially effective learning tool, with the opportunity for fact-based and specific feedback. This presupposes a pedagogical approach, positivity as a feedback rule and in adapted quantities to ensure recipients interested for learning. The general goal of use is defined as performance development at team and individual level, by using positive reinforcement to make the team think alike about a common game idea. The transfer of knowledge with video analysis seems to be one of the main challenges, which requires a common language that ensures understanding between mediators and recipients. The general interest and commitment to video analysis among both players and coaches varies, which is probably influenced by competence, experience and personality.