På tynn is? - En kvalitativ studie om ishockeytreneres forståelse og vurderinger i talentidentifiseringsprosessen

Abstract

Idretten kjennetegnes av en omfattende «talentjakt» for å øke sannsynligheten for fremtidig suksess. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan ishockeytrenere identifiserer talentfulle spillere, samt deres forståelse og vurderinger i denne prosessen. Som en forlengelse av dette belyses følgende forskningsspørsmål: S1) «Hvordan forstår trenerne talentbegrepet?», S2) «Hvordan går trenerne fram i prosessen med å identifisere talenter, og hvilke faktorer og/eller kriterier ligger til grunn for vurderingene deres?», og S3) «Hvilke utfordringer opplever trenerne i talentidentifiseringsprosessen?».

Studien baseres på et kvalitativt design der datamaterialet er utviklet gjennom ni semistrukturerte intervjuer. I tillegg anvendes casebeskrivelser av fire fiktive ishockeyspillere (dvs. vignetter) som en del av intervjuene. Trenerne er strategisk utvalgt fra de norske aldersbestemte ishockeylandslagene på guttesiden (dvs. tre fra U16, to fra U18, to fra U20, og to mer generelle spillerutviklere). Noen kjennetegn ved trenerne er at alle er menn som har nokså bred spiller- og trenererfaring (10,3 år i gjennomsnitt) på ulike nivåer, samt er godt skolerte med trenerkurs (≥ Trener II) på nasjonalt nivå. Det empiriske materialet blir analysert ved hjelp av en tematisk tilnærming.

De mest sentrale funnene fra studien viser at trenerne synes det er vanskelig å identifisere ishockeytalentene. Hovedutfordringen for trenerne virker rett og slett å være at de ikke vet hvilke spillere som vil være best på et senere tidspunkt, og hvordan ishockeyen vil utvikle seg i fremtiden. Dette kan delvis knyttes til at trenerne oppfatter selve talentbegrepet som komplisert. En gjennomgående tendens er at trenerne mener at talent er noe «ekstra» som gjør at en spiller skiller seg ut, samt krever sterk karakter og stå-på vilje fra spilleren. Siden funnene tyder på at alle ishockeytalentene er unike, fremhever trenerne viktigheten av å tilpasse identifiseringen til hver enkelt spiller og kontekst. Dette indikerer at talentidentifisering ikke er en «one-size-fits-all» prosess. Imidlertid vektlegger trenerne å gjøre grundige undersøkelser i prosessen der målet er å se og bli kjent med «hele» spilleren. Videre kommer det fram at talentidentifisering typisk er et resultat av trenernes subjektive erfaringer og vurderinger på mange ulike faktorer basert på en individualisert og holistisk tilnærming. Tilsvarende som at talentene kan betraktes som unike, viser trenernes vurderinger av de utformede vignettene at de kan ha ulik «talentsmak». Selv om trenerne kan være uenige om hvilke spillere som har det største potensialet for å lykkes, virker de å være samstemte om at den viktigste enkeltfaktoren er spillerne selv. Således vurderer trenerne at spillernes personlighet og karakter (dvs. psykososiale faktorer) på mange måter vil avgjøre om spillerne slår ut i full blomst eller visner på veien.

Sport is characterised by an extensive «war for talent» to increase the probability for future success. The aim of this thesis is to explore how ice hockey coaches identify talented players, as well as their understanding and assessments related to the talent identification process. As a framing of the thesis, the following three research questions are highlighted: Q1) «How are coaches understanding the concept of talent?», Q2) «How do coaches proceed in the process of identifying talents, and which factors and/or criteria form the basis for their assessments?», and Q3) «What key challenges are coaches experiencing in the talent identification process?».

The thesis uses a qualitative design where the data material is developed through nine semi-structured interviews. In addition, case descriptions of four fictive ice hockey players (i.e. vignettes) are used as a part of the interviews. The ice hockey coaches were purposively chosen from Norwegian age-specific national teams on the boys’ side (i.e. three from U16, two from U18, two from U20, and two more general player developers). Some common characteristics of the coaches are that they are men who have fairly broad player and coaching experience (10,3 years in average) at different levels, and have high ice hockey coaching certification (i.e. ≥ «Trener II») at Norwegian level. The data material is analysed using a thematic approach.

The study demonstrates that the coaches find it difficult to identify talented ice hockey players. The main challenge is that the coaches don’t know which players will be the best at some time in the future, as well as how ice hockey will continue to develop. This can partly be linked to the finding that the concept of talent is perceived as complicated. Nevertheless, it is a general tendency for the coaches to believe that talent is something «extra» that makes a player stand out, and that requires strong character and dedication from the player itself. Since the findings suggest that all ice hockey talents are unique, the coaches emphasise the importance of adapting the identification to each individual player and context. This indicates that talent identification is not a «one-size-fits-all» process. Instead, the coaches highlight that a comprehensive research about the players is crucial, where the aim is to see and get to know the «complete» player. Furthermore, it emerges that talent identification is typically a result of the coaches’ subjective experiences and assessments of many different factors based on an individualised and holistic approach. Similar to the characteristic that talents can be considered as unique, the coaches’ assessments of the presented vignettes show that their «taste for talent» can be unique as well. Although coaches may disagree about which of the players that has the greatest potential for future success, they seem to agree that the most important factor depends on the players. Thus, the coaches consider that the players’ personality and character (i.e. psychosocial factors) in many ways will determine whether they will succeed or not at the highest level.