En voldtektsmann på din vei: Utviklingen av en feministisk bevegelse i Chile og Mexico

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å få innsikt i hvordan meksikanske og chilenske kvinner opplevde konteksten, utviklingen og resultatet av den feministiske bevegelsen En voldtektsmann på din vei. Den kvalitative studien er inspirert av fortolkende fenomenologisk analyse og er basert på semistrukturerte dybdeintervjuer med meksikanske og chilenske kvinner. Kvinnenes erfaringer blir analysert i lys av Rita Segatos (2016a) beskrivelse av de patriarkalske samfunnsstrukturene i Latin-Amerika, samt Marcela Lagardes (2012) definisjon av søsterskap som grunnlag for å synliggjøre disse strukturene. I analysen utdyper jeg hvordan kvinner opplever å bli posisjonert i samfunnet, hvordan de nyanserer mellom ulike former for kjønnsbasert vold, i tillegg til hvordan de opplever utførelsen og resultatet av bevegelsen. Funnene viser at bevegelsen har ført til et utvidet søsterskap mellom kvinnene, samtidig som kvinnene gjennom den konkrete fremføringen av En voldtektsmann på din vei har konstruert et rom for politisk deltakelse i den offentlige sfære. Dessuten har spredningen av bevegelsen ført til ytterligere mannssjåvinistisk motstand mot kvinnene. Basert på funnene argumenterer jeg for at bevegelsen til en viss grad har bidratt til diskursiv endring på grunn av økt bevissthet om patriarkalsk undertrykkelse i samfunnsstrukturene, mens bevegelsen ikke ser ut til å ha bidratt til endringer på strukturelt nivå.

The purpose of this study is to gain insight into how Mexican and Chilean women experience the context, development, and outcome of the feminist movement A rapist in your path. The qualitative study is inspired by interpretive phenomenological analysis and is based on semi-structured in-depth interviews with Mexican and Chilean women. The women's experiences are analyzed in light of Rita Segato's (2016a) description of the patriarchal social structures in Latin America, and Marcela Lagarde's (2012) definition of sisterhood as a base for uncovering these structures. Throughout the analysis, I elaborate on how women experience their position in society, how they differ between forms of gender-based violence, and how they experience the execution and result of the movement. The findings of this study show that the movement has led to an expanded sisterhood between the women, at the same time as the women through concrete performance have constructed their space for political participation in the public sphere. Furthermore, it appears that women's construction of a political space facilitates a larger area for male-dominated exercise of power, which in turn leads the women to experience further oppression. Based on the findings, I argue that the movement, to some extent, has contributed to discursive change due to increased awareness of patriarchal oppression. However, the movement does not appear to have contributed to changes on a structural level.