dc.description.abstract | I denne studien har jeg undersøkt skoler med tilbud om kombinert yrkes- og idrettsfag, med
vekt på motiver for å opprette slike tilbud, informasjon om praktiske utfordringer og
løsninger, pluss informasjon om etterspørsel og tilbud. Videre undersøkte jeg hvilken grad
ulike diskurser kunne forklare disse tilbudenes opprettelse, utforming, og reaksjon på
etterspørsel.
Min masteroppgave er en kartleggingsstudie, ettersom det ikke er gjennomført studier av disse
tilbudene tidligere. Datainnsamlingen ble derfor gjort ved bruk av semistrukturerte intervjuer
av et strategisk utvalg basert på informasjon fra skolenes nettsider, hvor det ble lett etter
skoler som promoterte ulike utforminger av relevante tilbud. Her ble fem informanter fra fire
skoler, i ulike stilinger, intervjuet på bakgrunn av at de hadde vært delaktige i opprettelsen av
tilbudene. Svarene ble da drøftet ut ifra tidligere forskning på elever på elever ved yrkes- og
idrettsfag, for å belyse en mulig brukergruppe for slike tilbud, og i lys av det analytiske
rammeverket for å identifisere ulike diskurser.
Motivasjonen for å opprette slike linjer var blant annet basert på en oppfatning om at det
eksisterte en etterspørsel for slike tilbud, men også erfaring som tilsa at ikke alle som går den
vanlige idrettslinja burde gjøre det. Personlig involvering i idrett på en eller annen måte hos
informantene så også ut til å være en viktig faktor for opprettelsen av tilbudet. Videre ble det
funnet at den største utfordringen med slike tilbud var timeplanen på grunn av de mange
yrkesfagene, og retningene innen disse, men også praksis var en faktor her. Løsningene som
ble funnet i denne oppgaven for å få til dette var da: 1) å ta timer fra YFF (yrkesfaglig
fordypning) igjennom åpningen i læreplanen som tillater dette, 2) ta timer fra YFF pluss timer
fra kroppsøving, 3) eller å dra utdanningen over ett ekstra år. Andre løsninger bidro til å lette
timeplansutfordringene var å ha tilbudet ved et begrenset antall yrkesfag, eller for spesifikke
idretter.
Diskursene som best forklarte tilbudene, enten det var opprettelse, utforming, eller hvordan de
eksisterende tilbudene utviklet seg var markedsstyringsdiskursen,
profesjonsstyringsdiskursen, og kultur- og institusjonsdiskursen. Noe som da var en
kombinasjon som så ut til å gi skolene rom for å velge sine egne løsninger tilpasset deres
lokale behov og ønsker for tilbudene. | |