Yrkesfaglige idrettstilbud

Abstract

I denne studien har jeg undersøkt skoler med tilbud om kombinert yrkes- og idrettsfag, med vekt på motiver for å opprette slike tilbud, informasjon om praktiske utfordringer og løsninger, pluss informasjon om etterspørsel og tilbud. Videre undersøkte jeg hvilken grad ulike diskurser kunne forklare disse tilbudenes opprettelse, utforming, og reaksjon på etterspørsel. Min masteroppgave er en kartleggingsstudie, ettersom det ikke er gjennomført studier av disse tilbudene tidligere. Datainnsamlingen ble derfor gjort ved bruk av semistrukturerte intervjuer av et strategisk utvalg basert på informasjon fra skolenes nettsider, hvor det ble lett etter skoler som promoterte ulike utforminger av relevante tilbud. Her ble fem informanter fra fire skoler, i ulike stilinger, intervjuet på bakgrunn av at de hadde vært delaktige i opprettelsen av tilbudene. Svarene ble da drøftet ut ifra tidligere forskning på elever på elever ved yrkes- og idrettsfag, for å belyse en mulig brukergruppe for slike tilbud, og i lys av det analytiske rammeverket for å identifisere ulike diskurser. Motivasjonen for å opprette slike linjer var blant annet basert på en oppfatning om at det eksisterte en etterspørsel for slike tilbud, men også erfaring som tilsa at ikke alle som går den vanlige idrettslinja burde gjøre det. Personlig involvering i idrett på en eller annen måte hos informantene så også ut til å være en viktig faktor for opprettelsen av tilbudet. Videre ble det funnet at den største utfordringen med slike tilbud var timeplanen på grunn av de mange yrkesfagene, og retningene innen disse, men også praksis var en faktor her. Løsningene som ble funnet i denne oppgaven for å få til dette var da: 1) å ta timer fra YFF (yrkesfaglig fordypning) igjennom åpningen i læreplanen som tillater dette, 2) ta timer fra YFF pluss timer fra kroppsøving, 3) eller å dra utdanningen over ett ekstra år. Andre løsninger bidro til å lette timeplansutfordringene var å ha tilbudet ved et begrenset antall yrkesfag, eller for spesifikke idretter. Diskursene som best forklarte tilbudene, enten det var opprettelse, utforming, eller hvordan de eksisterende tilbudene utviklet seg var markedsstyringsdiskursen, profesjonsstyringsdiskursen, og kultur- og institusjonsdiskursen. Noe som da var en kombinasjon som så ut til å gi skolene rom for å velge sine egne løsninger tilpasset deres lokale behov og ønsker for tilbudene.