Fysisk aktivitet og ensomhet - En kvantitativ studie blant unge studenter under koronapandemien

Abstract

I denne studien ble det undersøkt om det var en sammenheng mellom fysisk aktivitet og ensomhet blant unge studenter, samt undersøkt andre faktorer som kan påvirke ensomhet i gruppen. Undersøkelsen tok utgangspunkt i at ensomhet er en følelse som kan føre til en rekke negative helsekonsekvenser og at studenter er en gruppe som kan være spesielt utsatt for følelsen. Sammenhengen var også lite studert i tidligere forskning. Målet var å finne ut om fysisk aktivitet, og andre faktorer, kunne påvirke ensomhet. Utvalget (N=1733) svarte på en spørreundersøkelse via nett som målte blant annet ensomhet (UCLA Loneliness Scale), sjenanse (Cheek & Buss Shyness Scale) og fysisk aktivitet i februar 2021, altså under koronapandemien (Russel, 1996; Cheek et al., 1993). Utvalget bestod av studenter mellom aldrene 18 og 34 år (M = 21,9, SD = 2,5) der 51,4% hadde høy ensomhet (M = 44,8, SD = 11,3). Resultatene viser at studenter som trener er mindre ensom sammenlignet med studenter som ikke trener. Idrettsdeltakelse ble også vist til å kunne være beskyttende mot ensomhet, men ikke ved tidlig frafall. En annen faktor som ble funnet til å ha en beskyttende virkning mot ensomhet var sosial kompetanse, mens sjenanse, grubling og i hvor stor grad man har blitt mentalt påvirket av koronapandemien bidro til følelser av ensomhet. Det kommer også frem at hvilke relasjoner man har, og dybden på disse relasjonene vil ha stor innvirkning på ensomhet. Totalt forklarer regresjonsmodellen i oppgaven 57 % av variansen av ensomhet (R2 = 0,57). Av studien kommer det frem at det er et sterkt behov for inngripende tiltak i studentpopulasjonen for å begrense følelser av ensomhet, noe som vil kunne forhindre andre negative helseutfall som depresjon og totaldødelighet. I videre studier av ensomhet og fysisk aktivitet kan det være nyttig å undersøke medierende faktorer som kan forklare sammenhengen videre, ettersom det av studien kommer frem at fysisk aktivitet i seg selv (hyppighet/intensitet) ikke signifikant vil påvirke ensomhet.

This study investigated the possibility of a link between physical activity and loneliness among young students, as well as other factors that can affect the level of loneliness in the surveyed population. The study was based on the premise that loneliness is a feeling that can lead to a number of negative health outcomes and that students are a group that may be particularly vulnerable to the feelings of loneliness. Previous research showed that the link has not been studied to a substantial extent. The objective of this study was to find out if physical activity, and other factors, could affect loneliness. The sample (N = 1733) responded to an online survey that measured loneliness (UCLA Loneliness Scale), shyness (Cheek & Bus Shyness Scale), and physical activity in February 2021, during the covid-19 pandemic (Russel, 1996; Cheek et al. , 1993). The sample consisted of students between the ages of 18 and 34 years (M = 21.9, SD = 2.5) of which 51.4% reported high loneliness (M = 44.8, SD = 11.3). The results indicated that students who exercise are less lonely compared to students who do not exercise. In addition, sports participation was shown to be protective against loneliness, but not in the event of early dropout. Another factor that was found to have a protective effect against loneliness was social competence, while shyness, rumination, and the extent to which one has been mentally affected by the covid-19 pandemic, contributed to feelings of loneliness. Furthermore, the results indicated that the relationships one has, and the depth of these relationships, will have a major impact on loneliness. In total, the regression model in the thesis explains 57% of the variance of loneliness (R2 = 0.57). The study showed a need for intervention measures in the student population to combat the feelings of loneliness, which could help prevent negative health outcomes such as depression and overall mortality. According to this thesis’ results, physical activity in itself (frequency / intensity) will not significantly affect loneliness. Further studies could investigate mediating factors that can further explain the link between loneliness and physical activity.