Stordata og store utfordringer

Abstract

Stordata blir sett på som en av de viktigste drivkreftene for økonomisk vekst i fremtiden, og Europakommisjonen antar i sin datastrategi at verdien av dataøkonomien i EU27 vil øke fra 301 milliarder euro i 2018, til 829 milliarder euro innen 2025. I likhet med Europakommisjonen har den norske regjeringen store forventninger knyttet til data. Regjeringen lanserte den 26.03.2021 en egen strategi for dataøkonomien – i form av stortingsmeldingen «Data som ressurs. Datadrevet økonomi og innovasjon». I denne stortingsmeldingen snakkes det om de mange mulighetene som ligger i data og hvordan data skal utgjøre en viktig ressurs for Norge.

Selv om det forventes at datadrevet økonomi vil åpne for en rekke muligheter, åpner det også for en rekke problemstillinger og utfordringer. Regjeringen snakker i teorien med stor entusiasme om mulighetene som ligger i datadrevet økonomi, men hvor enkelt er det i praksis? Denne studien har derfor følgende forskningsspørsmål: Hvordan oversettes forventningene om datadrevet økonomi til praksis?

Jeg har valgt å undersøke hvordan datadrevet økonomi utspiller seg i praksis ved å gjennomføre en casestudie av et datadelings-prosjekt i oppdrettsnæringen. Casen som studeres har jeg gitt det fiktive navnet «Fiskesky», med hensyn til anonymitet. Fiskesky har som formål å bedre tiltak mot bærekraftsutfordringer i oppdrettsnæringen gjennom å samle inn oppdrettsselskapenes data, og så bruke denne dataen til å skape innovasjoner.

Aktør-nettverksteori blir brukt som et overordnet rammeverk for å undersøke hvordan Fiskesky forsøker å innrullere aktører til prosjektet sitt. Siden casen som studeres bygger på oppdrettsselskapenes egne data ser jeg også nærmere på hvilke erfaringer disse gjør seg rundt bruken og deling av data.

Funnene mine bekrefter mange av forutsetningene regjeringen mener må på plass for at data skal bli en viktig ressurs for økonomisk vekst i Norge. Som blant annet standardisering av data, samt evne og vilje til å både bruke og dele data. Imidlertid viser funnene mine et noe mer komplekst bilde av disse forutsetningene sammenlignet med regjeringens fremstilling. Jeg finner blant annet et maktforhold i den datadrevne økonomien som er noe langt mer enn idéen om å generere verdi av data, og som ikke omtales i stortingsmeldingen. Basert på funnene ser det ut til å være noe mer enn en forlokkende visjon om fremtiden som må til dersom datadrevet økonomi skal få den fremveksten regjeringen ønsker.

Big data is considered one of the main driving forces towards future economic growth. In their data strategy, the European Commission assumes that the value of the data economy in the EU27 will increase from 301 billion euros in 2018 to 829 billion euros within 2025. As well as the European Commission, the Norwegian government also has high expectations and ambitions for the data economy. On the 26 of March 2021, the Norwegian government launched a White paper named: "Data as a resource. Data-driven economy and innovation". The White paper presents many of the expectations the government has for data as a resource.

Although it is expected that a data-driven economy will lead to many new opportunities, it also opens up several concerns and challenges. In theory, the government speaks with great enthusiasm about the possibilities in the data-driven economy, but how easy will it be in real life? Therefore, this study presents the following research question: How are the expectations of a data-driven economy translated into real life?

I have chosen to investigate the research question by conducting a case study of a data-sharing project in the aquaculture industry. Concerning anonymity, the case has been given a fictitious name. "Fiskesky" (which I named it) aims to improve measures against sustainability challenges in the aquaculture industry by collecting seafood companies data and then using it to create innovations.

Actor-network theory is used as an overall framework to study how Fiskesky tries to enrol actors for its project. Since the case being studied is based on the seafood companies data, I also look at the experience in regards to usage and sharing data.

My findings identify many of the exact requirements that the government believes must be established for data to become a significant resource for economic growth in Norway. Such as data standardization, as well as the willingness and ability to share data. However, my findings portray a more complex picture of those requirements. I identify power dynamics that extend far beyond generating value from data, which is not discussed in the White paper. Based on my findings, it seems to be something more than an alluring vision of the future that's needed if a data-driven economy will be that critical resource the government expected it to be.