Norsk utenrikspolitikk og det vanskelige f-ordet En studie av hvorfor Norge ikke har en erklært feministisk utenrikspolitikk

Abstract

Til tross for at Norge langt på vei har en utenrikspolitikk som er feministisk i innhold, har Norge valgt og ikke erklære en feministisk utenrikspolitikk. Hvorfor det? I denne oppgaven undersøkes interne og eksterne årsaker til hvorfor Norge ikke har en erklært feministisk utenrikspolitikk. Metoden som brukes er en kvalitativ casestudie, og for å styrke forklaringene sammenlignes Norge med Sverige, som har lansert en feministisk utenrikspolitikk. Funnene viser at den feministiske tilnærmingen er annerledes i Norge enn i Sverige, og at det i Norge er et mer kontroversielt begrep. I Norge sier vi ikke feminisme, vi sier likestilling. Sammen med dette mangler Norge en normentreprenør på området. I tillegg er det flere internasjonale forhold som gjør seg gjeldene. Norge frykter at en erklæring av en feministisk utenrikspolitikk skal true Norges sterke engasjement i fredsprosesser. Norge må også ta hensyn til sin viktigste allierte USA, i utenrikspolitiske beslutninger, gjennom sitt NATO-medlemskap. Spesielt under Trump administrasjonen med deres lite «kvinnevennlige» politikk, kunne en erklæring av en feministisk utenrikspolitikk virke mindre «smart», med tanke på relasjonen til den mektige allierte. Samtidig som Norge vil handle smart og gå stille i gangene, må Norge anerkjenne den økte konkurransen de møter på KFS (kvinner, fred og sikkerhet), og kanskje ta noen tøffere verdivalg for å fortsette sitt lederskap.

Despite the fact that Norway has a foreign policy that is feminist in content, Norway has chosen not to declare a feminist foreign policy. Why is that? This thesis examines internal and external reasons why Norway does not have a declared feminist foreign policy. The method used is a qualitative case study, and to strengthen the explanations, Norway is compared with Sweden, which has launched a feminist foreign policy. The findings show that the feminist approach is different in Norway and in Sweden, and that in Norway it is a more controversial concept. In Norway instead of using the term feminism, we use terms like equality. Along with this, Norway lacks a norm entrepreneur on feminist foreign policy. In addition, there are several international conditions that apply. Norway fears that a declaration of a feminist foreign policy will threaten Norway's strong involvement to peace processes. Norway must also take its most important ally, the United States, into account in foreign policy decisions, through their NATO membership. Especially during the Trump administration, a declaration of a feminist foreign policy might seem less "smart", given the relationship with the powerful ally, and their politics on women. At the same time as Norway wants to act smart and do not want to attract much attention to themselves, Norway must recognize the increased competition they face at WPS (women, peace, and security), in order to continue their leadership on that issue.