En safari gjennom musikkens jungel

Abstract

Dette er en kvalitativ undersøkelse med fokus på unge menneskers bruk og forhold til musikk og musikkstrømmetjenester. Hensikten har vært å se nærmere på hvordan musikkstrømmetjenester og musikk blir tatt i bruk, samt hvilken betydning musikk har i deres liv. Med bakgrunn i dette ble det gjennomført åtte dybdeintervju av unge mennesker i alderen 24 til 29 år i februar 2021. Disse dybdeintervjuene danner dermed datagrunnlaget for selve analysen.

For å kunne besvare spørsmålene som stilles har det blitt tatt utgangspunkt i redegjørelser av sentrale teoretiske perspektiver og begreper som domestisering, strømmetjenester, perspektiver på musikkbruk og algoritmer. Det har også blitt tatt utgangspunkts i tidligere studier gjort på brukeres holdninger til algoritmiske anbefalingsfunksjoner i musikkstrømmetjenester.

Oppgavens hovedfunn viser seg når det kommer til hvor forsvinnende lite musikkens rolle har som identitetsmarkør ved at det ikke lenger er mulig å se et skille mellom musikkbruk, interesse og smak. Uavhengig av hvor musikkinteressert informantene har beskrevet seg selv som, skimter de alle med et relativt høyt forbruk av musikk og musikkstrømmetjenester, i tillegg til viser alle til en forholdsvis lik smak – en smak som i denne oppgaven blir beskrevet som modnet og uspesifisert, da den har utviklet seg til å bli mer åpen og tolerant med alderen. I den tidligere utviklingen av musikkstrømmetjenester var et av fokusområdene å implementere verktøy som skulle oppmuntre brukerne til samhandling og deling, likevel er det klare funn på at dette er noe som opptar brukerne svært lite, tatt i betraktning av at det både fremstår som uinteressant og en unødvendig funksjon. Musikk blir også for enkelte sett på som noe for privat til å dele med omverdenen, og flere viser til et behov for selvkontroll når det kommer til offentliggjøring og skjuling av egen musikksmak.

Flere av informantene forteller også om en positivitet ovenfor det enorme musikkinnholdet musikkstrømmetjenestene tilbyr dem, og trekker særlig frem enkeltheten ved å finne og oppdage nytt innhold med bakgrunn i hvordan tjenesten har blitt bygd opp. Likevel er det andre som mener at det her oppstår et såkalt bruk og kast forhold, da man ikke lenger klarer å skape et langvarig forhold til den musikken man lytter til ved at mulighetene for å gå videre til noe annet er for enkelt. Det er likevel denne enkeltheten eller bekvemmeligheten som ser ut til å appellere til informantene når det kommer til deres kontinuerlige engasjement med musikkstrømmetjenester. Mens tidligere studier peker på utviklede strategier og bruksmønstre i møte med algoritmene og anbefalingsfunksjonene musikkstrømmetjenestene innehar, blir det i denne oppgaven vist til et motstandsløst forbruk hvor det å følge strømmen og de direktivene som følger med teknologien preger bruken.

This is a qualitative study focusing on young people’s use and relationship with music and music streaming services. The purpose has been to take a closer look at how music streaming services and music are used, as well as the significance music has in their lives. Based on this, there were conducted eight in-depth interviews of young people between the ages of 24 to 29 years in February 2021. These in-depth interviews then form the analysis itself.

In order to be able to answer the questions asked, the starting point has been explanations of key theoretical perspectives and concepts such as domestication, streaming services, perspectives on music use and algorithms. It has also been based on previous studies done on users’ attitude towards algorithmic recommendation functions in music streaming services.

The main findings of the thesis show when it comes to music’s disappearing role as an identity marker in that it is no longer possible to discern a distinction between music use, interest and taste. Regardless of how interested in music the informants have describes themselves as, they all glimpse with a relatively high consumption of music and music streaming services, in addition to the fact that everyone refers to a relatively similar taste – a taste that in this thesis is described as matured and unspecified, as it has evolved to become more open and tolerant with age. In the previous development of music streaming services, one of the main focus areas was to implement tools that would encourage users to interact and share. Yet there are clear findings that this is something that concerns the users very little, considering that it appears both uninteresting and an unnecessary function. For some, music is seen as something too private to share with the outside world and several points to a need for self-control when it comes to publishing and hiding one’s own taste in music.

Several of the informants talk about a positivity towards the enormous music streaming services offer them, and emphasize in particular the simplicity of finding and discovering new content based on how the service has been structured. Nevertheless, there are others who believe that a so-called use-and-throw relationship has arisen, as you can no longer create a long-term relationship with the music you listen to, as the possibilities of moving on to something else are too easy. Yet it is this simplicity or convenience that seems to appeal to the informants when it comes to their continuous engagement with music streaming services. While previous studies point to developed strategies and usage patterns in meeting the algorithms and recommendation functions of the music streaming services, this thesis refers to an irresistible consumption where following the flow and the directives that come with the technology characterize the use.