| dc.description.abstract | Koronapandemien har skapt utfordringer for idretten, og breddefotballen har hatt det ekstra
tungt, med nedstenging og uten kontakttrening. De 48 000 spillerne som befinner seg i denne
gruppen har måttet klare seg uten fotballkamper og ordinære fotballtreninger i 14 måneder.
Hensikten med denne studien har vært å undersøke hvordan pandemien har påvirket
deltakelsen til disse spillerne, med et spesielt fokus på fotball som en betydningsfull
fritidsaktivitet. For å kaste lys over dette har Stebbins (1982) sitt Serious Leisure-perspektiv
blitt tatt i bruk som teorigrunnlag, foruten motivasjonsteori.
Studien er basert på et kvalitativt forskningsdesign, og det ble utført semi-strukturerte
dybdeintervju av elleve informanter, hvorav ni spillere og to trenere. Alle informantene er
menn, befinner seg i alderen mellom 20-35 år, og spiller per dags dato i norsk 3. divisjon.
Intervjuene er tatt opp med lydopptaker utlånt fra NTNU, før de er transkribert, kodet og
kategorisert for analyse. I analysen drøfter jeg funnene i lys av teorigrunnlaget og med tanke
på konsekvensene av tiltakene for breddefotballen under koronapandemien. Analysen viser at
fotball er en helt sentral brikke i livene til alle informantene. Gjennom dedikasjon, forpliktelse
og lojalitet til laget har spillerne stort sett klart å holde egen deltakelse gående gjennom
pandemien. Enkelte funn i analysedelen problematiserer fotball som viktig fritidsaktivitet for
spillerne, og utfordrer Serious Leisure som dekkende konsept for breddefotball. Funn tyder på
at nok en avlyst sesong vil kunne få større konsekvenser, hvor fritidskarrieren i fotball for
flere av informantene virker utsatt. Viktigheten av fotball som seriøs og betydningsfull
fritidsaktivitet har hittil veid opp for skuffelsene disse spillerne har kjent på. Mine funn tyder
på at flere skuffelser i form av like harde tiltak for en ny sesong, vil kunne bli en for stor
kostnad for mange spillere i breddefotballen.
Breddefotballen er på bristepunktet i 2021. Pandemien har gitt oss en mulighet til å utforske
breddefotball som Serious Leisure, og bruke dette perspektivet til å forstå pågående deltakelse
i krisetider. Funnene i studien kan ikke uten videre generaliseres, men håpet er at denne
studien kan medvirke til interesse og for videre forskning i feltet. Studien vektlegger og
anerkjenner Serious Leisure som et relevant perspektiv, sammen med folkehelseperspektivet,
for å kunne forstå konsekvensene av koronapandemien, og bruke det når vi møter lignende
krisefenomen i fremtiden.
Nøkkelord: breddefotball, korona, Serious Leisure, motivasjon. | |
