| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å belyse hvordan lavinntektsforeldre og skoleansatte opplever at lavinntekt påvirker hverdagslivet og skoledeltakelsen til barn. Denne oppgaven tar utgangspunkt i et kvalitativt forskningsdesign bestående av et skoleansattutvalg med 3 dybdeintervjuer av skoleansatte, og et lavinntektsforeldreutvalg med dokumentanalyse av 10 dokumenttekster og 1 transkribert podkastintervju av lavinntektsforeldre. Oppgavens problemstilling er: hvordan opplever foreldre at lavinntekt påvirker barnas hverdagsliv, og hvordan opplever ansatte i skolen at lavinntekt påvirker barnas skoledeltakelse?
I oppgavens teoretiske rammeverk står Goffmans teori om frontstage og backstage (1992), Bourdieus sosiale rom og kapitalbegreper (1995), Webers formålsrasjonelle og verdirasjonelle handlingsrasjonalitet (1990) og Esping-Andersens universelle velferdsregimer (1990) som de viktigste bidragene, sammen med Thorøds (2006) begrep om materielle handlingsorienterte og pedagogiske verdiorienterte strategier.
Oppgaven har gjennom lavinntektsforeldreutvalget funnet ut at foreldrene opplever lavinntekt som en bekymringsfull, fortvilelsesfull og skamfull livssituasjon som de prøver å holde skjult for samfunnet. Hverdagen for disse foreldrene handler om en konstant kamp for å få økonomien til å gå rundt slik at barna skal kunne overleve fysisk og sosialt. Lavinntekt begrenser foreldrenes mulighet til å gi barna et normalt hverdagsliv, men funnene viser at foreldrene prøver gjennom kreativitet og sterke prioriteringer av livsoppholdskostnader å øke de økonomiske ressursene slik at barna skal få dekket de behovene som er nødvendig for at de skal kunne leve et normalt hverdagsliv. Gjennom skoleansattutvalget har oppgaven funnet at skoleansatte generelt ikke opplever lavinntekt som et stort problem for elevers skoledeltakelse, siden skolen legger stor vekt på å arbeide ut fra et gratisprinsipp og universelle ordninger for å forhindrer at elever i lavinntekt opplever utenforskap i skolen. Funnene viser også at lavinntekt i mange tilfeller holdes skjult for de skoleansatte fordi elevene er lojale mot foreldrene og ikke forteller dem om den økonomiske situasjonen hjemme. Videre antyder funnene i oppgaven at skolen kun har forventninger til at foreldrene skal finansiere grunnleggende behov for at barna skal kunne delta på skolen som velfungerende samfunnsmedlemmer.
Denne masteroppgavens tematikk er sosiologisk relevant og viktig fordi den gir innsikt i hvordan lavinntekt på et mikronivå oppleves og erfares for foreldre som lever i lavinntekt og gir en større oppmerksomhet rundt fattigdomsproblematikken i Norge. | |
| dc.description.abstract | The purpose of this study is to elucidate how low-income parents and school employees experience that low income affects the everyday life and school participation of children. This thesis is based on a qualitative research design consisting of a school employee cohort with 3 in-depth interviews of school employees, and one low-income parent cohort with a document analysis of 10 document texts and 1 transcribed podcast interview of low-income parents. The research question of the thesis is: how do parents experience that low income affects the children’s everyday life, and how do school employees experience that low income affects the children’s school participation?
In the thesis’ theoretical framework, Goffman’s theory of frontstage and backstage (1992), Bourdieu’s social room and capital concepts (1995), Weber’s formal rationality and substantive rationality actions (1990) and Esping-Andersen’s universal welfare regimes (1990) are the most important contributions, as well as Thorød’s (2006) concept of material action-oriented and pedagogical value-oriented strategies.
The thesis has, through the low-income parent cohort, found that the parents experience low income as a worrying, despairing and shameful life situation that the try to keep hidden from others. For these parents, everyday life is a constant struggle revolving around how to keep the economy afloat so that the children can survive physically and socially in the Norwegian society. Low income limits the parents’ ability to give their children a normal everyday life, but the findings show that the parents try their best, through creative solutions and strong priorities, to increase the financial resources so that the children’s needs are covered for them to live a normal everyday life. Through the school employee cohort, the thesis has found that school employees generally do not experience low income as a major problem for the pupils’ school participation, since the school places great emphasis on the principle of free school and universal systems to prevent low income pupils from experiencing exclusion in school. The findings also show that low income in many cases is kept hidden from the school employees because the pupils are loyal to their parents and do not tell them about the financial situation at home. Furthermore, the findings in the thesis suggest that the school only expects that the parents should finance the basic needs for the children to be able to participate at school as well-functioning members of the society.
The topic of this master’s thesis is sociologically relevant and important because it provides insight into how low income at a micro level is experienced by parents living with low income, and draws greater attention to the poverty issues in Norway. | |