Personen bak tiltalen

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg hvordan tiltalte personer blir fremstilt og vurdert av forsvar og aktorat i straffesaker. Jeg ser både hva den tiltalte blir fremstilt som, og hvordan dette blir gjort. For å studere dette har gjort etnografiske observasjoner av straffesaker i tingretten. Datamaterialet består av feltnotater fra seks straffesaker. Oppgavens teoretiske rammeverk er Foucaults (1999) teori om hvordan rettssystemet dømmer tiltalte, og Gubrium og Holsteins teori om institusjonelle identiteter (2001). I tillegg bruker jeg Zippersteins (1995) begrepspar tiltalt-som-offer og offer-som-tiltalt. Sentralt står også tidligere forskning på straffesaker. Jeg har basert meg på Wettergren og Bergman Blix (2016) sitt arbeid med profesjonell- og strategisk emosjonsstyring, Flower (2018) sin forskning på inntrykksstyring, og Kjus (2009) sine funn angående fortellingers roller i straffesaker. Ved bruk av teorien om institusjonelle identiteter har jeg studert hvordan tiltalte blir fremstilt på måter som er juridisk relevante. Identitetene jeg har oppdaget er tiltalte som offer; tiltalte som upålitelig; tiltalte som tidligere kriminell eller ikke; tiltalte som rusavhengig; og tiltalte som forelder og arbeider. Fremstillingen av den tiltalte må være juridisk relevant for at den skal anerkjennes i retten. Advokatene konstruerer tiltalte på måter som er relevante for rettens oppgave, nemlig å avgjøre om den tiltalte skal dømmes, hvilken grad av skyld vedkommende handlet med, og å avgjøre hvilken straff som er mest passende. Jeg har vist at fortellinger er viktige for å forstå tiltalte og vedkommendes handlinger. Advokatene kan fremstille både handlingene og tiltalte selv på ulike måter, ved å inkludere eller utelate forskjellige elementer i fortellingene. Jeg har også lagd et eget begrep – juridisk makrofortelling – for å vise hvordan fortellinger gjøres juridisk relevante. Konstruksjonen av tiltaltes identitet skjer gjennom interaksjoner, og dette kommer tydelig frem ved at advokatene stiller tiltalte spørsmål. I tillegg kan tiltalte bli konstruert ved bruk av emosjoner i retten; advokatene kan uttrykke emosjoner strategisk for å fremstille tiltalte på ulike måter, eller påvirke vedkommende til å uttrykke seg emosjonelt. Jeg fant også at fortellingene og de emosjonelle virkemidlene er knyttet sammen, ved at fortellinger om tiltaltes følelser rundt handlingsøyeblikket blir viktige elementer ved fortellingene, og at emosjoner som utspilles i rettssalen støtter opp om fortellingene og poengene til advokatene.

This master’s thesis examines how defendants are portrayed and assessed by the defense and prosecution in criminal trials. I have studied what the defendant is portrayed as, and how this is done. To study this, I did ethnographic observations of criminal trials in district courts. The empirical data consists of field notes from six criminal trials. The theoretical framework is Foucault’s (1999) theory of how the justice system judges the defendants, and Gubrium and Holstein’s (2001) theory of institutional identities. I also use Zipperstein’s (1995) concepts victim-as-defendant and defendant-as-victim. Previous research projects on criminal trials are also central to this project. I have based my research on Wettergren and Bergman Blix’s (2016) work on professional- and strategic emotion management, Flower’s (2018) work on impression management, and Kjus’s (2009) research on the role of narratives in criminal trials. By using the theory of institutional identities, I have studied how the defendant is portrayed in ways that are legally relevant. The identities I have discovered are the defendant as victim; defendant as unreliable; defendant as a former convict or not, defendant as a drug addict; and defendant as a parent and worker. The portrayal of the defendant has to be legally relevant to be acknowledged by the court. The lawyers construct the defendant in ways that are relevant for the criminal court’s purposes, which is determining whether or not to convict the defendant, what degree of guilt the person acted with, and what the appropriate punishment is. I have shown that narratives are important when it comes to understanding the defendant and his or her actions. Lawyers can depict the actions and the defendant in different ways, by including and excluding different parts from the narratives. I have also made a concept – legal macro narrative – to show how narratives are made legally relevant. The defendant’s identity is constructed through interactions, as is particularly evident in the way lawyers are asking questions to the defendant. The constructions can also be done through the use of emotions in court; lawyers can express emotions in strategic ways to portray the defendant in different ways or influence him or her to express certain emotions. I also found that narratives and emotional strategies are intertwined, where the defendant’s emotions during the crime are important parts of the narratives, and the emotions that are played out in court can support the lawyers narratives and points.