Syriske kvinners forståelse av det norske arbeidslivet

Abstract

Formålet med dette forskningsprosjektet er å forstå syriske kvinners opplevelser og erfaringer med yrkesdeltakelse i Norge. For å undersøke tematikken har jeg formulert problemstillingen: «Hvilke muligheter og begrensninger opplever syriske kvinner når det gjelder yrkesaktivitet i Norge?». For å hjelpe å besvare dette har jeg formulert fire analysespørsmål basert på mitt teoretiske perspektiv.

For å undersøke tematikken gjennomførte jeg syv dybdeintervjuer med syriske innvandrerkvinner. Ved å gjøre dette fikk jeg et innblikk i deres subjektive erfaringer og opplevelser med det norske arbeidslivet og yrkesaktivitet i Norge. Tidligere forskning på temaet består for det meste av statistikk, og syriske kvinner er ofte ikke inkludert da de er en relativt ny gruppe med innvandrere. Derfor ønsker jeg å undersøke syriske kvinner og gå dypere i deres subjektive opplevelser av yrkesaktivitet, og ikke bare hvor yrkesaktive de er. Mitt teoretiske perspektiv er basert på teori om human kapital, landspesifikk human kapital, og selvsosialisering.

Funnene mine viser at de syriske kvinnene opplever at human kapital skaper både muligheter og begrensninger. Høyere utdanning og arbeidserfaring fra Syria, kompatibel kompetanse, og investeringer i å opparbeide ny landspesifikk human kapital har betydning for de syriske kvinnenes yrkesaktivitet. Funnene viser også at kvinnene er i en selvsosialiserende prosess hvor de er i kontinuerlig læring, hvor deres aspirasjoner møtes av muligheter og begrensninger i det norske arbeidslivet, og hvor løsningen blir kompromisser. Denne prosessen skaper også muligheter for de syriske kvinnenes yrkesdeltakelse.

The purpose of this thesis is to understand Syrian women’s experiences with occupational participation in Norway. To study this topic, I have formulated a research question: “What opportunities and limitations do Syrian women experience regarding professional activity in Norway?”. To help answer this I have formulated four analytical questions based on my theoretical perspective.

To investigate the topic I conducted seven in-depth interviews with Syrian immigrant women. By doing so, I gained an insight into their subjective experiences with Norwegian working life and professional activity in Norway. Previous research on the topic consists mainly of statistics and Syrian women are often not included as it is a relatively new group of immigrants. Therefore I want to examine Syrian women and get a deeper understanding of their subjective experiences of professional activity, not just if they are working or not. My theoretical perspective is based on the theory of human capital and country-specific human capital, and self-socialization.

My findings show that Syrian women experience that human capital creates both opportunities and limitations. Higher education and work experience from Syria, compatible competence, and investments in building up new country-specific human capital have significance for Syrian women’s occupational activity. The findings also show that the Syrian women are in a self-socializing process where they are in continuous learning, where their aspirations are met by opportunities and limitations in the Norwegian working life, and where the solution is compromise. This process also creates opportunities for the Syrian women’s professional activity.