Videofeedback i Norsk Fotball

Abstract

De siste 15-20 årene har videofeedback (VFB) blitt en mer benyttet metode i fotball for analysering og evaluering av eget lags- og motstanderes ferdigheter og prestasjoner. VFB kan være med på å fremme utviklingen av flere typer ferdigheter som kreves for å bli en topp spiller i fotball; taktiske-, tekniske- og psykologiske ferdigheter. Forskningen innen VFB har nevnt læring som en viktig faktor for ferdighets- og prestasjonsutvikling, men likevel er det rettet minimalt med oppmerksomhet mot forståelsen av hvordan spillere opplever læring ved bruk av verktøyet fra et læringsteoretisk perspektiv. Det er også tydelige mangler på studier knyttet til bruk av feedbackteori, og hvordan feedback kan benyttes som et effektivt evalueringsverktøy. Med tidligere forskning tatt i betraktning vil det være hensiktsmessig å ta i bruk erfaringsbasert læringsteori (ELT) og utvidet feedbackteori (UFT) for å nærmere beskrive spilleres erfaring, opplevelse og utbytte av verktøyet. Hensikten vil være å skape en bedre forståelse av implikasjonene knyttet til bruken av VFB, både før, under, og etter at møtet finner sted. Datainnsamlingen ble gjort ved bruk av dybdeintervju av åtte informanter innenfor rammene til en bestemt case. Casen informantene ble plukket ut ifra var et rekruttlag til én Eliteserie-klubb i norsk herrefotball. Resultatene i denne studien viser at VFB, innenfor rammene av ELT og UFT, kan beskrives som en læringsprosess. Fordi feedback viser seg å kunne være en avgjørende komponent for at læring skal kunne skje effektivt, men samtidig også være med på å neglisjere nytteverdien. Spillerne trekker frem at VFB i stor grad er fremmende for utvikling av taktiske ferdigheter, men også for å utvikle tekniske og psykologiske. Egenrefleksjoner, individuelle møter og lag-møter hjelper individene med å reflektere over situasjoner, hvor også videre eksperimentering av nye konsepter og teorier viser seg å kunne være en gunstig metode for økt læring. På den andre siden finnes det også noen utfordringer knyttet til VFB. Kun et fåtall av spillerne er komfortable med å være muntlig aktiv i store deler av videofeedback-møter, noe som fører til mest effektiv læring for de som kommuniserer mest. VFB kan også være hemmende hvis spillerne føler seg for avhengig av trenerens tilbakemeldinger eller hvis videoklippene tilføres for mye makt. Dette kan forhindres av treneren gjennom å gi varierende feedback, samt bevissthet knyttet til validering av spillernes opplevelser. Videre forskning bør ut fra disse funnene forsøke å beskrive VFB mer som en prosess, hvor implikasjoner før og etter møter settes like mye fokus på som selve videofeedback-møtene.

In the last 15-20 years, video feedback (VFB) has a more frequent method in football for analyzing and evaluating of one's team and opponents' skills and performances. VFB can help promote the development of several types of skills required to become a top-class player in football; tactical-, technical- and psychological skills. Research within VFB has mentioned learning as an important factor for skill and performance development, but nevertheless minimal attention has been paid to understanding of how players experience learning as a consequence of using the tool from a learning theoretical perspective. There are also shortcomings in studies related to the use of feedback theory, and how feedback can be used as an effective tool of evaluation. With previous research taken into account, it will be appropriate to use learning theory (ELT) and augmented feedback theory (UFT) to further describe players' opinion, experience and benefits of the tool. The purpose of this study will be to create a better understanding of the implications associated with the use of VFB, both before, during, and after the meetings takes place. The data collection was done using in-depth interviews of eight informants within the framework of a specific case. The case the informants were selected from was a recruiting team for one Elite series-club in Norwegian men's football. The results of this study show that VFB, within the framework of ELT and UFT, can be described as a learning process. Because feedback proves to be a crucial component for effective learning, but at the same time also help to neglect it. The players point out that VFB is largely conducive to the development of tactical skills, but also to the development of technical and psychological. Self-reflections, individual meetings and team meetings help individuals reflect on situations, where further experimentation with new concepts and theories also proves to be a beneficial method for increased learning. On the other hand, there are also some challenges associated with VFB. Only a few players are comfortable being verbally active in VFB meetings, leading to the most effective learning for those who communicate the most. VFB can also be inhibiting if players feel too dependent on the coach's feedback, or if the video clips are given too much power. This can be prevented by the coach by giving varying feedback, as well as awareness related to the validation of the players' experiences. Based on these findings, further research should try to describe VFB more as a process, where implications before and after meetings are put as much focus on as the actual video feedback meetings.