Opplevde utviklingsmuligheter for paraidrettstrenere

Abstract

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan norske paraidrettstrenere opplever utviklingsmulighetene som blir gitt av sine idrettslag og idrettskretser, og om faktorene tilgang til kunnskap, verdier, trenerutdanning, trenererfaring og kjønn har innvirkning på denne opplevelsen. Det er gjort lite forskning på trenere for utøvere med funksjonsnedsettelser og deres opplevelser, sammenlignet med deres kolleger i den funksjonsfriske idretten. Det er gjennomført en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse basert på et egenkonstruert spørreskjema, som ble sendt ut til norske paraidrettstrenere våren 2021. Undersøkelsen var elektronisk, og trenere som fikk tilsendt spørreskjemaet bestemte selv hvor og når de ville gjennomføre undersøkelsen. Totalt var det 56 respondenter, hvorav 32 kvinner og 24 menn, som var trenere innen et bredt utvalg av idretter. Analysene er gjennomført med Stata/MP versjon 15.1. For å svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene ble det benyttet deskriptiv statistikk, korrelasjonsanalyse og en multippel lineær regresjonsanalyse.

Overordnet viser resultatene at det i liten grad er tilgang til spesifikk kunnskap til paraidrettstrenere, samt stor variasjon i tilrettelegging for faglig utvikling fra idrettslag og idrettskretser. Resultatene viser at graden av tilgang til kunnskap og nivået av fullført trenerutdanning har en statistisk signifikant sammenheng som er positiv for opplevde utviklingsmuligheter hos norske paraidrettstrenere. Kjønn har derimot en signifikant negativ sammenheng, der kvinner i mindre grad enn menn opplever utviklingsmulighetene som gode. Videre har faktorene verdier, som inkluderer tidligere idrettsferdigheter og kreativitet, og år med trenererfaring en ikke-signifikant negativ sammenheng med opplevde utviklingsmuligheter.

The aim of this study was to examine how Norwegian coaches of athletes with disabilities experience development opportunities provided by their sports clubs and regional confederations, and if the factors of access to knowledge, values, coach education, coach experience and gender has an impact on this experience. There is a paucity in the research literature on coaches of athletes with disability, and their experiences is underrepresented compared to their counterparts in non-disabled sport. A quantitative cross-sectional research design based on data from a self-constructed survey was performed and sent to Norwegian coaches of athletes with a disability in the spring of 2021. The survey was electronic, and the coaches themselves decided where and when they would perform the survey. In total 56 respondents, of which 32 were female and 24 were male, which coached a wide variety of sports. The analyzes have been caried out with the use of Stata/MP version 15.1. Descriptive statistics, correlationanalyses and a multiple linear regression analysis was used to answer the research questions.

Overall, the results show that the access to specific knowledge for coaches of athletes with disabilities is limited, as well as a large variation in facilitation of professional development within the sports clubs and regional federations. The results show that the amount of access to knowledge and level of completed coach education have a statistic significant effect that is positive to experienced development opportunities with Norwegian coaches of athletes with disability. On the other hand, gender has a significant negative effect, whereas women to a lesser extent than men experience the development opportunities as good. Furthermore, the factors concerning values which includes former sporting skills and creativity, as well as years of coach experience have a non-significant negative effect with experienced development opportunities.